Kl 09:37: Man våknet forbasket tidlig denne lørdagen. Kunne man ikke bare sovet litt til? Våkningen kan ha noe å gjøre med at noen snudde seg i sengen, og at pillene hadde sluttet å virke. Som tidligere mistenkt virker ikke en tur til Kongens utsikt like sjarmerende og fristende akkurat nå, men bare vent til pillene gjør sin entré igjen. Noen begynner nemlig å bli rasende rastløs i kroppen. Karin kanin, som bamsekaninen jeg fikk av Be faktisk heter, sitter og skuler stygt på meg. Jeg er sikker på at Be har operert inn overvåkningskamera i den stakkars bamsen slik at hun vet alt hva jeg planlegger i helgen og gir meg smekk på fingrene hvis jeg driver med aktiviteter som et ribbeinsbrudd tilsier at man ikke bør drive med. Jeg vurderer å snu Karin kanin andre veien, men stakkars, da må den jo stirre i veggen.

Jeg lurer litt på hvorfor jeg ikke har vunnet i Lotto enda. Jeg har da tippet sporadisk i mange år. Når er det min tur? Jeg føler nemlig at litt shopping hadde gjort seg nå. Det er bare så synd at lommeboken ikke er helt enig. Jeg vurderer å få meg ny lommebok.

17 dager igjen på camp. :s Disse tre månedene har da gått særdeles grisefort. 22 kg har forsvunnet. Muskler har kommet. Jeg kan til og med kjenne bein inni kroppen som ikke har vært kjent på årevis. Lurer på om de har vært der hele tiden. Jeg tror jeg skal foreslå på jobb at halvparten av folkene på jobb kan trene før lunsj, og halvparten etterpå, og så kan jeg være treningsveileder. Det hadde passet meg utmerket. For en glimrende måte å forebygge arbeidsrelaterte skader på. Så sant man ikke spiller innebandy, da.