Mandag igjen. Mandag = morgentur, og det ble det i dag også. En runde i gul løype med herlige S hvor man fikk trasket i vei uten å tenke på at man egentlig trente, men heller var mer sjelesørger for hverandre. Etter å ha gått rundt og stinket høgg i halvannen time, pga myggfrastøtende midler håper jeg, fant jeg ut at en runde i dusjen kanskje ikke var det dummeste man kunne gjøre, for deretter å ta en titt på timeplanen. Der stod det spinning. Blå spinning. Det får vel heller gå greit, tenkte jeg, og ruslet til blå spinning. Jeg kom sist, igjen. Hva er det med meg og somling på denne camp'en, da? Jeg pleier da virkelig ikke være så sent ute til vanlig. Jeg fikk kapret meg en sykkel ved siden av Be og var klar til å ta opp spinningkampen. Be er rå på spinning. Jeg trakket i vei og fant fort ut at noe var galt, men valgte å ignorere det. Etter litt mer trakking ble jeg redd for å falle av sykkelen siden det åpenbart var noe galt med den ene pedalen. Jeg trakket på skeiva og prøvde å ikke være flau over at sykkelen laget knirkelyder. Jeg mener, ja, jeg er tung, men sykkelen trenger ikke lage knirkelyder likevel. N som satt på andre siden av meg trodde jeg holdt på å svime av flere ganger pga. min vinglete adferd og fordi jeg så ned hele tiden. Til og med instruktøren satt og stirret bekymret på meg. Jeg hadde det jo fint, jeg, hadde det ikke vært for litt slark i systemet, så det endte med at siste halvtimen ble sittende for min del. Kjedelig. Da fikk jeg ikke tatt ut alt i den timen. Pulsklokken hadde også en noe vinglete adferd. Fra å ligge på 62% av makspuls, noe jeg syntes var underlig siden jeg følte jeg holdt på å dø, var den plutselig på 117% av makspuls. Hvordan den fikk det til aner jeg ikke, men hvis jeg har fått til 117% må jeg jaggu ha jobbet hardt med den ødelagte pedalen.

I siste time hadde vi styrketrening, og skjønne, lille M var partneren min igjen. Jeg sørget for å legge på massevis av vekter (ikke noe pingletrening her), akkurat som sist hun var partneren min og fikk problemer med å gå dagen etterpå, så nå er jeg spent på gangen hennes i morgen. :) Hun er tøff, da, og pusher seg selv. Bra jobba!

Vi var en gjeng som dro på kino etter middag og så en eller annen trollefilm. Trollmannens læregutt eller noe sånt. Grei nok den. Det skal ikke mer til før vi har fått nok stimuli til å fjase i vei i det uendelige. To og jeg satt i bilen på vei tilbake og sendte "ildkuler" til hverandre. Mine var selvsagt sterkere enn hans, selv om han påstår noe annet.

I morgen aner jeg ikke hva jeg har for timer, men jeg finner det sikkert ut etterhvert. Man må jo holde på spenningen så lenge som mulig. :p

Kjære mor. I dag hadde vi lapskaus til middag.