HURRA!

I dag blir det mange bilder. Jeg klarte ikke velge, så jeg kjører på med nesten alle jeg tok. 

Dagen begynte med at jeg våknet av vekkerklokken. Det skjer jo nesten aldri. Jeg pleier å ligge klar til å slå den av før den får sjanse til å ringe, men i dag ringte den til og med ganske høyt før jeg i det hele tatt reagerte. Var bare rett og slett ikke klar for ny uke. Men hvem i alle dager er klar til å hoppe opp klokken 05:10 en mandag morgen? Tipp topp, opp og hopp. Blæh. Pakke det som ble vasket i går kveld, husk å svelge unna noen vitaminer, har jeg pusset tennene? Uhm.. kjenne med tungen.. ja.. nei.. tar det en gang til i så fall... hum.. hva skulle jeg ha med meg? Åja, alt, ja. Etter å ha karret med meg bag og treningssekk, jakke, og veske er det å balansere seg ut til bilen. Jeg er overbevist om at naboene står i vinduet og tenker "men herlighet, da, gå nå heller to turer!!". Men så slår det meg at det er ingen i hele verden som er våken på det tidspunktet. Det er kun meg. Og lastebilsjåfører. Lastebilsjåfører kjører ofte lastebiler. Lastebiler er ofte skitne. De liker ofte å spre skiten sin, og da helt ut over min bil. Jeg liker ikke skitne lastebiler som sprer skiten sin ut over min bil. Min bil liker å være helt svart og skinnende ren, bare så synd det er så utrolig sjelden den får lov til å være ren og pen. Stakkars, lille Theodor!

Jobbdagen gidder jeg ikke prate så mye om. I grove trekk; jeg misforstod sånn ca. alt jeg skulle skrive inn i morgenmøtereferatet og skrev så mye feil at de andre lo av meg. Før jeg hadde sagt møtet var hevet reiste folk seg og gikk... det har aldri skjedd før. Selvopphevet møte. Ellers var arbeidsdagen omtrent over før den begynte. En slik dag der jeg føler jeg har jobbet og jobbet men egentlig ikke fått gjort noe. Det er en fin følelse, det. :p

Var ikke sen med å komme meg avgårde og ut i solen. Dro ikke på bading i dag siden jeg hadde en annen avtale, men så utgikk den andre avtalen. Da burde jeg jo vært med på bading likevel, men vet du, jeg var skikkelig egotryne og prioriterte tur i solen. Jeg skulle jo ikke ut til Knarvik i dag, men så hadde jeg så lyst til å gå den ene turen der ute; Håøytoppen. Så jeg kjørte utover likevel. Eller oppover. Eller hvor det nå er. Sånn egentlig. Anyway.. på veien ombestemte jeg meg. Så jeg kjørte forbi dit jeg skulle, for plutselig skulle jeg jo ikke dit likevel. Jeg dro mot Seim. Parkerte bilen og sa meg godt fornøyd med at det bare stod en annen bil parkert der. Gikk opp første bakken og var nær ved å dø. Herliga London som den turen bare begynner rett på sak. Hva med litt oppvarming? Nei, da treng du ikkje, beina blir fort nok varme i desse bakkane. Ja, jeg skal love deg det, gitt. Her var det bare å få på musikken. I det øyeblikket jeg gikk ut av bilen kjente jeg at jeg måtte på do. Det er jo alltid et godt tegn. Valgte å overse det. Fikk musikken på og trasket i vei. Er evig takknemlig for at det finnes musikk som overdøver pustingen min slik at jeg ubekymret (for annet enn plutselig dødsfall grunnet dårlig kondis) kunne fortsette oppover mot Seimsvarden. Tittet stadig etter sted å tisse, men det var liksom ikke noe passende sted, så jeg bare kneip igjen og gikk på. 2 1/2 time senere måtte jeg fremdeles på do. Ikke et eneste sted som egnet seg. En tissetrengt tur, med andre ord, men guuuuuh kor fint det er oppå der. Og så med sol, da, og solnedgang, og godt humør og.. jah.. Jeg gikk til og med og sang høyt for meg selv, DET er det sjelden jeg gjør. Godt humør, kalles det. :) Det liker jeg. Og så klarte jeg å gå ned helt selv, uten hjelp. Det har jeg ikke klart på den turen før. Jeg må alltid ha en hånd og holde i siden det dustete dybdesynet mitt ikke er snill med meg når jeg går tur. I dag var dagen jeg skulle klare det. :) Bare litt skliing her og der, og gjørme langt opp på lårene, men sånt hører jo med. Da føler man seg så stilig når man går på butikken etterpå med luefrisyre og gjørme ut av nesen. Nei, altså, jeg er en av dem som aldri dusjer, jeg.. du vet.. den følelsen. 

Digger, digger, digger skogssti og sol. :) Digger, digger, digger ikke røtter som stikker opp som man snubler i. Men later som ingenting, det var jo ingen der og så meg. Tror jeg. 

Se så fint det er, da. Dette er når man har kommet opp og det bare er kosetur som gjenstår. I love it!!

Her ser du målet. Varden på Krossane. Jeg brukte nok litt lang tid fra Seimsvarden til Krossane, men det er jo veldig viktig å stoppe opp og ta bilder, sende snapchat og svare på meldinger, sant... skal kose seg litt på tur også. Jeg har sikkert japanske gener. Eh.. eg ska bare ta bilde.. her.. og her.. og her.. og.. eh.. her.. og.. 

SELFIE!! :) Må jo bevise at jeg var der. 

Det blir jo ikke penere enn en solnedgang. Lykke i sjelen, rett og slett. Det liker jeg også. Lykkefølelse. Solnedgang gir meg lykkefølelse. Lykke er ikke litt oppskrytt engang. Kanskje jeg rett og slett er litt lykkelig? :) Jeg har jo helt klart mine ting og tang, og greier som plager meg i livet, men alt i alt så har jeg det jo aldeles utmerket. :)

Vel fortjent dessert. Jordbær, ja jeg ser at det er jodbær, og blåbær, og mager vaniljekesam. MMM. SommerLYKKEfølelse! :) Nå er det neimen ikke lenge til sommer, du. (Jada, jeg vet den var i overkant optimistisk, men jeg var liksom så godt i gang...)