Plutselige slækkedager

Tirsdagen kom, jeg var trøttere enn noen strømpe noen gang har vært, og all piff hadde forlatt denne skapningen. Etter å ha spurt "om tillatelse" fra veldig mange om å få lov til å droppe treningen fant jeg vel selv ut at hvis jeg var SÅ sliten så var det faktisk lov. Med ett åpnet det seg jo flere timer på ettermiddagen som jeg kunne disponere til andre ting enn trening. Jeg rakk jo masse. Jeg skulle slappe av, det var hovedmålet... så jeg dro på XXL og kjøpte sokker til 10 kr paret, gikk på helsekosten og kjøpte sukrin gold og litt andre godsaker, rakk til og med å legge opp til nytt strikkeprosjekt (siden det andre ligger i Oslo). Fikk satt på tre maskiner med klær også, og vasket opp, og laget middag før jeg dro for å treffe Nina. Jeg er god på å slappe av!!!

Dette var den spede start av nytt strikkeprosjekt. Jeg kom ut av tellingen for hvor mange ganger jeg la opp og tok av, la opp og tok av. Det var komplett umulig. Telle til 50 er vanskelig, du! Jada, neida, så... hvorfor gidder man?

Hoho, SÅ kjekt med masse spennende greier. Her skal det bakes sunne ting, skjønner du. Best å få det rett i Tupperwaren også. Det var rene Tupperwarefesten. Tørrvareskapet formelig strutter av Tupperwarelykke nå. Skulle hatt litt flere bokser. :p 

YAY til 10 pr sokk. Vet ikke hvorfor jeg tok bilde av sokkene, men når jeg først tok bilde kan jeg jo like så greit legge det ut, så kan du ta mine nye sokker i skue og bli kjempemisunnelig!

I julegave fikk jeg en kaffe og kake - date av Nina. Tirsdag var dagen da denne daten skulle skje. :) Det begynte med at jeg kjørte inn i parkeringshuset og prøvde å lure inn bankkortet mitt i automattingen, eller kjøpemaskin som man også kan kalle det når man er på tur til Voss med sin søster... liten digresjon. "Kort ikke akseptert" HRMF!! Bare fordi jeg klarte å sette meg på det og få bøy på det? MAKAN! Ja, så, kanskje ikke så lurt å bruke det i automater. Kanskje lurt å få nytt. Kanskje. Vi får se, da, vettu. Skal vel bruke litt tid på å gå inn i nettbanken og bestille det. Best å ikke gjøre slike ting med en gang. Vente og irritere seg en stund først. Lurt! Har ikke gjort det enda. 

Anyway, avtalte å møte Nina ved rulletrappen. Man tar da ikke rulletrapp, så jeg gikk opp den vanlige trappen ved siden av. Folk ser rart på deg når du velger å ikke stå helt i ro og samtidig bli løftet oppover, eller dyttet. Blir man løftet eller dyttet? Må passe på å få det med på fitbit'en, serru.

Nina gikk og siklet på salgsvarer. Nedsatt fra 1500 kr er fremdeles ikke billig, for å si det slik. Genseren henger der enda. 

Vi gikk på M og kjøpte muffins, vi. Eller, det heter visst cupcakes, men det er jo en muffins!! Helt alvorlig! Jo flere man spiser, jo større muffinstop. Jeg spiste en. Den var god. Hadde litt dårlig samvittighet, i hvert fall siden jeg droppet trening også, så da ble den dagens siste mellommål, og jeg gikk skrubbsulten i seng. Lurt!

Vi dro til nyehuset til Nina, stilte oss på andre siden av dammen som er like utenfor huset og så på det. Huset er mørkt, så man ser det egentlig ikke når det er helt mørkt ute. Vi stod altså og så ut i mørket, egentlig. Det var kjempefint! :p Vi parkerte bilen og tok oss en runde på sykkelstien, og en sti som endte opp ved bilen igjen, så vi gikk rundt huset. Da fikk jeg sett mer. Tror det skal bli veeeldig koselig når de får flyttet inn. Ender i hagen og greier. Blir det bedre?

Strikkeprosjektet har kommet seg litt nå, da. Mine første fletter noensinne. Er faktisk litt stolt, så det er klart det måtte få sitt eget lille bilde, det også. 

Se her da!! Hæh?? Hvor lenge tror du det ser slik ut? Om en uke er det vel fullstendig kaos igjen. Men altså.. kunne sikkert tvunget inn mer Tupperware!!

Kom meg på trening igjen i går, da. Holdt på med arnold press da en fra jobb kom og tok i bruk benken ved siden av meg. Arnold press er ikke yndlingsøvelsen min. Når jeg løfter vektene rett opp over hodet er det mye annet som går rett opp. Hele magen velter frem og jeg føler det er det eneste folk får med seg. At jeg gjør denne øvelsen i det hele tatt er egentlig helt utrolig, så mye som jeg hater den lille stunden magen får hilse på omverdenen. Eller, den er jo ikke ute i friluft, da, det er jo bukse der og slikt, men likevel. Det bare er så ubehagelig. Ja. Akkurat da kommer det kjentsfolk. Flott det. Attpåtil skulle han prate, være hyggelig og slikt. Jeg ville på det tidspunktet ikke at han skulle vite at jeg eksisterte. Sørens hyggelige svenske! I pausene var jeg hyggelig tilbake, da. Tror jeg. Synes å huske det var litt hyggelig ferieprat. Var veldig fornøyd med at han valgte å kopiere en av mine øvelser da jeg gikk videre til benkpressen. Vet han kopierte siden han sa "tror jeg kopierer det du gjorde, jeg", bare på svensk.. eller svorsk. Da må jeg jo gjøre noe riktig likevel, da. :)

Kom hjem og var så sulten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det er farlig. Da spiser man hva som helst. Siden jeg føler magen min er veltende nok som den er bør jeg i grunnen ikke høvle innpå med en masse greier, så da var det bra jeg hadde planen klar. Å bake er jo det man føler man har tid til når man er på det stadiet av sulten. Jeg bega meg ut på den ukjente stien mot grove scones med cottage cheese. Mens jeg bakte kom jeg på at jeg hadde jo massevis av tid, så da kunne jeg jo like gjerne bare pakke bag'en og dra til guttelutten. Så da gjorde jeg det. Pakket til og med sconesdeigen. Det ble en banan og en flaske vann på veien. Jada, så da er man ikke sulten i det hele tatt mens man venter på at dingsene steiker. Det hjelper heller ikke å stå bøyd fremfor ovnen og stirre på dingsene mens de steker. Blir ikke mindre sulten av det. Drakk vann for å døyve det verste, men jeg trooooor det var ganske tydelig at jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn.

Til slutt kom dette greiene her ut av ovnen. Ser ut som en fissen kjøttkake. Ble ikke helt slik de skulle. Jeg tror jeg må øve mer. Ble gode da. Skal sies at varme, grove, sunne scones med brunost på er veldig godt. :) Veldig bra middag/kvelds. :) Og så hjalp det en smule på blodsukkeret, gitt. Da kunne jeg gå tilbake til normal Annetilstand i stedet for UNNA - VEIEN - JEG  - DØR - AV -SULT - tilstanden. 

La meg og så for meg en god natts søvn. Det er jo som å bestille en natt med lite søvn. Da klokken ringe 04:45 slo jeg den rett og slett bare helt av, gikk inn på Sats - app'en og booket meg av morgenspinningen og snudde meg rundt i stedet. Det var bare utelukket å vrikke seg inn i noen sykkeltights på det tidspunktet. Kom meg avgårde til kvart på åtte og fikk atter en gang smake på følelsen av hvordan det er å stå i kø. Jeg er ikke skapt for det. Blir veldig irritert og holder på å klikke i vinkel av folk som ikke gidder å blinke i rundkjøringer. Å, så tungt det er å løfte hånden litt og få i gang blinklyset. Oh.. det er tungt, det, og vanskelig, nei, best å ikke blinke. :p SNØFT! (Jeg er for blinking!)

På jobb var det heldigvis supertravelt, så dagen forsvant i møter og åååå, skal bare.... plutselig var klokken fem og på tide med spinning. Timen begynte ikke før seks, men jeg hadde lagt inn litt tid til egenspinning først. Men som bestilt måtte jeg på do først. Må alltid det. Rutine. Er jeg på Sats? Åja, får gå på do, da. Der har de jo slik en lekker lås på doen. Ikke rart jeg vil inn dit hver gang. 

Jeg spant og spant, så da instruktøren kom var jeg rimelig oppbrukt allerede. Hun likte meg ikke. Da hun samlet inn timelappene så hun skeptisk på ansiktet mitt som var dryppende vått og sa med spydig tone "ja, går det greiet her? fungerer alt?", som om jeg da trengte å få hjelp til å stille inn sykkelen min. Det var oppvarming, og brått var vi i gang med programmet. Opp og stå, sitt, opp, sitt, og nå skal beina gå i hundre!! Hun stirret ofte vel og lenge på meg med olmeblikket sitt. "KOM IGJEN, FORTERE!!" skreik hun plutselig til meg og viste med hendene. Det satt da virkelig andre der og tråkket saktere enn meg. Hadde lyst til å gå av sykkel min, gå bort til henne og dytte henne overende. Det var en artig time! Fikk kjempelyst til å melde meg på samme time neste uke. NOT! Men fikk nå registrert 10 000  skritt på telleren i løpet av 1 time og 40 min på sykkelen. :) Det er bra motivasjon, det. Og jeg dyttet ikke damen overende.. bare inni hodet mitt. *Fnis!*