Tar fatt på nytt...

Så var man der man var, da. Er der man er. Alt går opp og ned. Det ene øyeblikket må man klore seg fast for å holde balansen, og i det neste flyter man avgårde på en deilig bølge. Nå har jeg kommet dit at jeg har fått så mange slag i trynet, falt av lasset så mange ganger at jeg ikke vet hvor lasset er lenger, men stadig med en optimisme og en tro på at prosjektet mitt en dag skal komme i havn. Kanskje noen synes jeg er litt dum som ikke slipper taket selv om jeg har ramlet av så mange ganger, men jeg tenker litt som så at for hver gang jeg har ramlet av så har jeg lært noe nytt som gjør meg bedre rustet til mitt neste steg inn i kampen. Denne gangen kommer det til å gå enda bedre. Utbytte har jeg så absolutt uansett. :)

Min ferd starter på nytt igjen nå. Jeg har kommet meg opp og ut av juleferiegropen, og har funnet igjen treningssenteret og alt det har å by på. Jeg har fått meg et par nye øvelser i styrketreningen med på laget også. Jeg GLEDER meg til å gjøre dem. Den ene øvelsen husker jeg ikke hva heter, men jeg husker at jeg trodde den het "bowing dog". PT'en sa den IKKE het det, og så lo vi lenge. Men siden jeg nå ikke husker hva den heter, så heter den "bowing dog" i hodet mitt. Her drar jeg i tau festet i kabel, med rumpen ut, og kjernemuskulaturen på. Funker som jernet. Når jeg trener med tau føler jeg meg litt kul. Det svir i hendene. Jeg er ... tøff. Helt til jeg usikkert flakker med blikket og inderlig håper at ingen har fått med seg min utstikkende rumpe. En annen ny øvelse er en hvor jeg ligger på rygg på benk og drar i tau festet i kabel fra over hodet og ned til hoftene. Denne øvelsen ser helt på trynet ut siden jeg får kabelen i trynet, t - skjorten sklir opp, og jeg klarer ikke la være å lage stønnelyder. Men .. who cares? Man er da der for å trene? 

Etter to uker med vanlig fullkjør er jeg tilbake på de vektene jeg hadde før min tre uker lange pause. Good to be back!!

Jeg har nå satt her og vridd hjernen for å komme på ukeplan med mat og trening. Det er ikke enkelt. Det er kjedelig. Det er noe dritt. Men GuuuuH kor deilig når det er gjort og du har middagsplaner klar for hele uken. Og så sinnsykt mye lettere det er for ikke å havne utpå "kjøret" når man har planen klar. :) Jeg liker det visst likevel. 

Dette er mitt første innlegg på veldig lenge. Jeg håper det blir mange flere med varierende innlegg og bilder.

Jeg håper inderlig dette kan hjelpe meg videre på min ferd mot en lettere hverdag. :) Leser du dette og vil kommentere, heie på, være oppmuntrende osv så blir jeg kjempeglad for meldinger. :)

Stor klem fra Anne. :)

Bilder er fra Stendafjellet hvor vi gikk i går. Oppdaget formen var svææært dårlig, men jeg er strålende fornøyd med innsatsen. Her er det bare å fortsette. Kondisen kommer. Innsatsen skal jeg sørge for at blir enda et hakk bedre. :)