Full dag!!

I dag var det på tide å komme seg tilbake på jobb. Gjøre noe nyttig for samfunnet, eller i hvert fall for kontoen. :) Klokken ringer umenneskelig tidlig når jeg skal kjøre fra guttebassen/pusegutten/tøysefjerten. Må komme meg tidlig avgårde for å unngå kø, så da ringer klokken 05:10. Det er jo et aldeles utmerket tidspunkt. Sliter faktisk mindre med å stå opp da enn å stå opp kl 07:00 f.eks. Kroppen tror bare ikke på det som skjer, så den er nok i sjokktilstand og bare lar det skje. Nok en gang var det Live som ljomet ut av cd - spilleren og jeg sang med på sånn ca. hvert fjerde ord. Tror jeg kan sangene, men neida... falskt var det også! Det snødde masse. Må si jeg ikke er noen fan av det. Liker at det ikke er glatt under føttene, da beveger jeg meg best. Jeg er livredd alt som har en tendens til å være noe i nærheten av glatt og kan medføre sklifare. Derfor jeg er kanonstolt over at jeg kom meg opp på Stendafjellet i dag. Ikke lett å se glatte røtter og gjørme når det er dekket med nydelig, hvit, urørt snø. Ikke mange som hadde gått samme veien i dag, tror det var kun to stk som hadde trasket samme rute før meg. Synes jo det er litt tøft også. La i vei og var superhappy over at det gikk så greit. Fikk farten og pulsen opp, blåste langt i om andre kunne høre at jeg var andpusten. Musikk på ørene er et must!! PLUTSELIG møtte jeg veggen og beina ble til bly, det ble bare vondtvondtvondt å gå, men jeg skulle jo opp på toppen, da. Det er ikke lange turen, men det er jo bare oppover, så det ble litt tungt. Får litt rare tanker i hodet, da. Da er jeg litt tilbake på camp og tenker på alle timene som er tilbakelagt der. Jeg kan jo ikke gi meg. I siste bakken kom The Funeral med Band of horses på. Det er jo spinning med Rune. Siste sangen. Tråkka på!! Selv om det var så vidt det gikk på frem kom jeg meg opp, og fikk sjekket klokken. 23 minutter. Ikke rekord, men ikke så aller verst likevel. :) Jeg er på vei! Husker i fjor vår, hadde brukt 22 minutter opp og var så fornøyd. Satte meg på benken og pustet ut. Så kom det en eldre dame, typ 70 år, og satte seg ved siden meg. Hun hadde også brukt 22 minutter, og var litt misfornøyd med formen. Jada, neida, så... det var jo det man ville høre. Men så har det seg jo slik at man konkurrerer med seg selv og ikke alle andre, så da får hun 70 - åringen, som jeg velger å tro var i fryktelig god form egentlig, bare ha det så godt. ;)

Det ble isende kaldt der oppe etterhvert, men det var så pent å se på utsikten. Da jeg ikke hadde følelse i fingrene lenger, og ørene begynte å gjøre vondt fant jeg ut det var på tide å famle seg nedover. Tok masse bilder på vei ned, fin unnskyldning for å gå litt sent når man er en smule bekymret for å skli. Holdt meg fast i hver grein. Guh, for en pingle. 

Godt det ble fine grusen etterhvert. Trygt! ;) 

Vel hjemme var det bare å få dusjet omtrent samtidig som middagen skulle inn, og maskiner med klær måtte på, handling måtte til, huset måtte vaskes og pakken på posten måtte hentes. Her skal være fest på fredag, må vite. Huset må være klart. I morgen skjer resten av forberedelsene. Jeg gleder meg stort. Skal lime, og henge opp utstyr, sette opp kjegler... det blir konkurranser og premier, og det skal bli GØY!! 

Fikk altså pakke på posten i dag. Fikk i samme slengen postet polarklokken min som tok kvelden i fjor høst. Jada, et halvt år tok det meg før jeg klarte å putte klokken i en konvolutt og skrive adressen utenpå. Ikke veldig avansert, skulle tro jeg hadde klart det før, men ting tar tid. MEN.. pakke i posten i dag. Fitbit one. Jeg er klar. Track me! "Track everyday activity & sleep". Jeg er klar for ekstra motivasjon. Noen som har fitbit der ute og vil bli "venner" så vi kan følge hverandre?

Jeg skal teste den nå i natt, og har satt alarmen på den til silent wakeup klokken 05:45. Noen har nemlig meldt seg på spinning intervall i morgen tidlig. Noen angrer litt, men noen kan jo ikke trekke seg nå. Noen må legge seg snart!!! Skal bare.. ;)