Finfin dag, altså! (Ding!)

Det er jo kanskje noe i det, at man ikke skal kjøre når man er trøtt. Men hvordan skal man ellers komme seg til jobb når man har en times reisevei? Klokken stod på 05:40 da jeg satte meg i bilen i går morges og kjente at det svei i øynene. Ikke var jeg sulten heller, noe som i hvert fall er et tegn på at kroppen fremdeles sover. Får jeg ikke frokosten min blir jeg skjelvende og kvalm. Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke var sulten. Det var jo tross alt fremdeles natt. Hadde så sinnsykt lyst til å lukke øynene bare pittelitt, men motstod fristelsen og våknet heller litt til liv da jeg kjørte over første broen og kjente vinden tok tak i bilen. Godt tegn når man må svinge for å kjøre rett frem.

Liker forresten at vekten viser at jeg er solid. Den kalte meg ikke overvektig, men solid. Riktig nok med høy fettprosent, men.. noe jeg likte bedre.. også med STOR muskelmasse. :))) Liker å ha stor muskelmasse. Da har liksom vekttreningen hatt noe for seg. Fiskebollearmer med tendens til muskel inni dypet. :)

Den følelsen.. å oppdage at det ikke er dopapir når du sitter på do...  bare en liten digresjon...

Fikk litt hakeslepp og ble litt satt ut da Norsk Folkehelseinstitutt ringte meg i går og ville ha meg med på en studie for søvnforskning. Dette er jo veldig spennende!! 10 uker varer programmet, så jeg har 10 spennende uker foran meg. Blir nok mye rapportering og svaring på spørsmål, men om de kan hjelpe meg til å sove bedre og være mindre zombie på dagtid, så er det greit for meg. Kanskje jeg får med meg litt av det som skjer rundt meg også, da. Henge med på møter på jobben, kanskje.. nå tar jeg meg selv i å sitte halvveis gapende og stirre apatisk ut i luften støtt og stadig. Det er litt dumt når det er en selv som leder møtet.

Å... en ny "den følelsen".. følelsen av å bli "bøsted" i å ta en selfie...

Før bading med min skjønne nevø i går skulle jeg skvise inn litt trening. Gøy, gøy trening. Intervaller. Jeg prøver å si til meg selv at det går an å bli glad i intervaller. Er ikke helt der enda, men bare jeg sier til meg selv lenge nok at "intervaller er gøy" kan det jo være det siger inn til slutt, og at jeg faktisk begynner å tro det. I skrivende øyeblikk er det latterkrampe inni hodet mitt. Never gonna happen! Men jeg klarte å overtale meg selv til å ta på treningstøy, og så sko, og så hente, vann.. sånn ja, og så tar du med musikken, og så ut på trappen, og så er det bare å gjøre det. Kom igjen. Snart er det over. Går som en luni og prater med meg selv. Så altså, den tiden på døgnet når det er rushtrafikk med folk som skal hjem fra jobb og suser forbi huset, da finner jeg ut at jeg skal løpe intervaller i trappen utenfor huset. Opp og ned, opp og ned, opp og ned... DET ser i hvert fall ikke smart ut. Det må jeg bare ikke tenke på. Jeg gjorde det, og jeg er kjempefornøyd. Det er noe med det når du først har bestemt deg, og faktisk får gjort det. Det er en utrolig god følelse. Etterpå. Mens du er på fjerde draget og du ikke fatter og begriper at ikke klokken ringer, da er det absolutt ikke en utrolig god følelse. Da har du lyst til å skrike og kaste hele klokken dit pepperen gror, og litt lenger. Ble LITT sur da jeg oppdaget at jeg hadde glemt å ha på meg fitbit'en, og ikke et eneste treningsskritt var blitt registrert. Snøft!

Etter intervall var det bare å hive seg rundt, sluke litt middag, og komme seg avgårde til søster'n. Der kom mininevø med "snusleppe" etter å ha tatt gulvet nærmere i øyensyn litt brått og uventet. Bias'n var superklar for bading, hoppet og spratt og delte ut klemmer slik bare han kan.
Badet var så varmt og deilig, det gjør så godt på en støl kropp. Gangsperre i rompen (pga knebøy og utfall) er ikke fantastisk lovely, så å komme ut i det varme vannet var skjønt. Godklumpen delte ut klemmer i vannet også, men etter ørti klemmer med påfølgende lugging var tante ørlitegranne skeptisk etterhvert. Synes håret begynner å bli småtynt på sidene.
I bilen på vei tilbake til min søster tok jeg meg selv i å synge "dinge dinge dinge ding" til sangene på radioen. Ble litt flau da jeg oppdaget det og prøvde å fade det ut. Det er tydelig at min dingete kjæreste har påvirket meg (og ikke motsatt!!).

Etter bading var det tid for strikking hos kusine Linda. Jeg vil helst parkere et bestemt sted, og der var det plass... sånn egentlig ikke, men fikk da skviiiist inn golfen uten skader på verken den eller bilen ved siden av, så var jeg meget fornøyd. Aldri i livet om sidebilens medpassasjerer klarte å få åpnet dørene på passasjersiden, men det blåser man da i når man har bestemt seg for at det er der man skal parkere. Jeg måtte riktignok forsere et buskas for å komme meg ut av egen bil. Det er jo alltid deilig når man går med skjørt. I hvert fall når det har regnet og er relativt grisevått. Grisevått var et nytt ord. Kjempefint. Fornøyd med det! :)
Fikk servert kvelds av en påhenderstående kusinedatter. Noen helt fantastisk gode scones. Yummy!! Jeg må SÅ bake dem selv. Oppskrift her: http://www.sunnjenteidrett.no/spissmart/oppskrifter/Sider/Grove-scones-med-cottage-cheese.aspx bare tilsatt litt ekstra sukrin gold. Kjempegode!

Klokken ble mye og jeg måtte hjem til slutt. Omtrent i koma kom jeg meg hjem og fikk pakket treningssekken til i dag. Jeg brydde meg ikke spesielt om hva jeg puttet i sekken, det fikk holde at  det dekket kroppen, samma om fargene gikk sammen, eller om sokkene hadde hull. Alt funker når man er trøtt og bare vil legge seg!!
Når man skal stå opp er det derimot ikke sikkert at alt funker. Jeg var helt utenfor meg selv da klokken ringte. Skjønte ingenting. Håndleddet vibrerte, og jeg fikk til slutt slått av den der vibrerende greien. Deretter ringte klokken på mobilen. Har den på bare sånn i tilfelle. Stoler ikke helt på at jeg skal våkne av vibreringen. Men det gjør jeg jo. Fikk snoozet mobilen. Bare MÅTTE ha ti minutter til. Det ble noen sinnsykt lange minutter. Mobilen var trøtt selv og hadde slått seg av. Valgte å ikke ringe mer, den. Skjønner den godt. Kom meg på jobb en time etter planen. Jeg som hadde tenkt å forberede meg til møtet mitt i dag. På akkurat disse møtene blir vi som regel grillet, og i dag skulle jeg ta det alene. Gruet meg. Da jeg kom inn i møterommet var alt bare god stemning og alle lo og var i godt humør, men da Knoll og Tott, som leder møtet, endelig hadde fått edb'en til å surre å gå, da skiftet stemningen. Av og til føles det som "vi skal nok finne noe på dere - stemning". Som regel finner de noe å pirke på, men i dag gikk det brillefint, og jeg fikk rodd meg gjennom det meste. Og så var jeg kjempefornøyd med å få to km ekstra på fitbit'en. Super dag! :)

Litt lettet etter møtet, måtte ta et bilde med møtehuset i bakgrunnen. 

Jeg skulle gi fitbit'en noe mer å bryne seg på i dag. Gikk på trening direkte etter jobb. Marsjerte inn i spinningsalen og satte i gang å trakke til noen låter. Det er fin oppvarming. Svetten haglet og jeg kjente jeg var litt flau da jeg gikk bestemt mot vektene. I dag SKULLE bicepsene bare funke. Heh. Det ble da i hvert fall EN repetisjon mer enn sist, da. En. Men en funker, det også. Hyggelig hilsemannen var der i dag også. Det er en del fra jobb som trener der også. Det er alltid litt sånn kinkig å ligge og pese og stønne når jeg vet at han ene på kontoret bortenfor står noen meter unna og får meg seg at jeg ligger som en bortkommen hval borti hjørnet og prøver å være usynlig der jeg tar en 10 kg tung ball fra side til side mens bare rumpen er i gulvet og beina svever i kryss over bakken. I hodet mitt er dette en grasiøs øvelse. Når jeg ser i speilet er det alt annet enn grasiøst, men man ser i hvert fall at jeg jobber!! Hadde jeg nå bare klart det uten alle grimasene i det minste.. akk, ja. 

Etter styrken ble det mer spinning. Denne gangen skulle det også være en spinningtime etter jeg var ferdig. Hvorfor må de komme så tidlig. Også denne gangen kom mr se - hvor - fort - jeg - kan - trakke - uten - motstand - på hjulet, og en frøken fjortis som tygget tyggis og tråkket litt rundt her og der når det passet henne mens hun skrev sms. Jeg hadde i det minste musikk på. Det hadde ikke de. Heldige de fikk med seg at pulsen min steg til over 90% og til slutt hang over styret i håp om å få inn litt oksygen. Jeg dreit i dem. Jeg fikk nå bare se dum ut. Jeg oppnådde det jeg ville. Hurra! :) Fikk stabret meg av sykkelen, og halvveis haltet ut av salen da instruktøren begynte å preike. Tre timer etter jeg gikk inn på senteret. LITT sulten og tom for energi kastet jeg gladelig i meg den utrolig dårlige jordbær diet shaken jeg har kjøpt meg. Var ikke så ille i dag. :)

Min kjære har bursdag langt ut i mars, og har allerede fått en gave. Jeg hadde tenkt å kjøpe litt til, hadde til og med bestemt meg for hva det skulle være, men i dag kom det en mail om at forhåndssalget allerede var i gang, så nå ble det billetter til Jeff Dunham i bursdag på mannen også. :) Ja, han vet om det. Måtte jo få ham til å holde av datoen. Hurra! "I kill you!" Jeg gleder meg. Ja, jeg skal også. Kjøpte ikke bare en billett. "Værsågod, en billett, gå alene på show!! GRATULERER!!" Men han får bare en billett for så vidt. Tenk om han hadde fått begge og valgt å gi den andre til noen andre... sin bror f.eks. Nei, kunne ikke ta sjansen på det. (Nei, kjære! Jeg vet du ikke ville gjort det!!!) (Ding!)

Nå får det være nok for i dag. Har vasket ni hundre tusen maskiner med klær, pluss/minus, og pakket for jobb i morgen, tur, overnatting, spinning torsdag, jobb torsdag, og så styrketrening torsdag. Pakke, pakke, pakke, pakke, pakke, bli gal! Ding!

Men det har vært en fin dag, altså!! Finfin!

Fitbit'en viser nå 14558 skritt i dag. Skal nok få den opp i 15000!!! :)