EH... sa du spinn?

Ble ikke skrevet noen blogg i går. Gårsdagen forsvant så alt for fort. Man må liksom innom jobben og være der noen timer, 8 i hvert fall, og det er for så vidt greit, det. Jeg liker å ha mat på bordet og tak over hodet. På jobb har vi persienner for vinduene som går ned hvis det er lyst nok, opp hvis det er mørkt nok... i teorien. Etter å ha satt en time med sol i øynene i går var ikke humøret på det mest strålende, i motsetning til solen. Det er ikke ofte sol i Bergen, jeg burde ikke klage.. men jeg gjorde det likevel.

Vel fremme på jobb er det viktig å få i seg frokost, og mens jeg leter rundt i vesken min etter frokosten min hver dag støter jeg alltid på det samme. Et julekort. Det skulle sendes i julen. Jeg har ikke kommet så langt. Sorry, Camilla... en vakker dag!! Julen varer helt til påske??

Jeg hadde lovet min kjære at jeg skulle være hjemme til halv seks, slik at jeg sikkert var ferdig dusjet til han kom ca ti på seks. Jeg rullet inn på plassen ca ti på seks. Det gjorde han også. Jeg kaller det iskald beregning. Andre kaller det flaks. Tror ikke jeg kunne latt ham sitte i bilen ute i minusgrader en gang til. Har klart det før. Da stod jeg på kjøkkenet og laget mat, og hørte på musikk. Mobilen var på lydløs. Stakkaren stod og banket på, prøvde å ringe og sendte meldinger før han skjønte det ikke var håp og satte seg i bilen og spilte spill på mobilen. Jeg er skikkelig grei!

Etter jobb ble det trening i går også. 20 min egenspinning som oppvarming. Var sliten nok etter det egentlig, men man kan jo ikke gi seg med det, så jeg satte i gang med styrketreningen. Bicepsene er stadig like motvillige til å løfte de utvalgte vektene. Jeg må ha meg en alvorsprat med dem. Dette går ikke. Dette begynner å bli flaut. Kanskje jeg skal ta en runde med litt lettere vekter i morgen bare for å få litt mestringsfølelse igjen. Var knallandes fornøyd med at jeg fikk lagt på på benkpressen forrige gang, så jeg gikk freidig mot benken og tenkte at det var i hvert fall noe jeg skulle få til. Rundt meg virret to smågutter, typ 16 år, og ikke aner jeg hva de drev med. Flyttet stort sett på vektskiver fra et sted til et annet. Kjempetrening!! Anyway, de drev og pratet sitt fjortisspråk og jeg hørte nok litt for mye etter, bare så synd jeg ikke husker hva de pratet om akkurat nå. På min siste repetisjon på siste sett sa de noe som fikk meg til å le skikkelig, så jeg mistet kraften i armene, og brått kom stang og vekter faretruende fort mot ansiktet mitt. Fikk heldigvis kastet armene bakover og fikk stangen inn på laveste hakket. PUH!! 

Tvang meg gjennom mageøvelser med båt og ball, situps og pust og pes. Jeg høres nok sjøsyk ut når jeg holder på med det der. Hadde musikken av for å spare batteriet, så jeg hørte jo selv på min egen pesing. Hjelpes! På dette tidspunktet er det jeg pleier å tenke at jeg snart er ferdig, snart skal jeg hjem, men ikke denne gangen. Neida. Jeg har jo fitbit. Må få alle skrittene mine. Så jeg gikk tilbake til sykkelen. I spinningsalen satt plutselig Torkell fra jobben og tråkket på. Hilse, hilse, hei, hei osv.. og så gikk jeg til sykkelen min. Foran ham. Det liker jeg ikke. Å sykle foran noen. Da ser de liksom... alt. Ikke at han tenker det samme som meg.. håper jeg.. type "guh, hun er dritsvær, skal hun virkelig prøve å sykle... " osv.. Jeg har knallselvtillit. Prøvde alt jeg kunne å komme på bedre tanker, og til slutt brydde jeg meg ikke lenger og trådde på. Plutselig kom det en mann til. Som skulle sykle. Han valgte sykkelen ved siden av meg. Helt ved siden. Helt kloss, tett opptil. Jeg får ikke plass til å gå mellom syklene engang. Det er 30 ledige sykler, ja, da velger man den som er heeeeeelt inntil en som sitter og sykler og sliter som om livet står på spill. Da han satte i gang skjønte jeg at han var i en helt annen liga. Se - hvor - fort - jeg - får - beina - rundt - ligaen. Trakketrakketrakketrakke. Jeg var helt fascinert. Ble litt satt ut. Måtte late som om jeg hadde lagt inn en drikkepause. Han fortsatte slik resten av de tre kvarterene jeg var der. Jeg fikk tre dritkjedelige sanger på rad, og da er det tungt å motivere seg til å gi alt på spinningen, så det ble til slutt nedtrapping og vask av sykkel. På dette tidspunktet var det kommet mange andre i salen. NÅ skulle det begynne en spinningtime. Da gikk jeg. Åja? Time? Næh..  det er oppskrytt. :p Men så var det visst en kar på vei til meg, så bra at jeg gikk. 

Det ble dusj, og det ble til slutt middag. Jeg var dødstrøtt. Hadde lyst til å gnikke meg godt ned i sofaen og bare slumre til en serie, men nei, jeg hadde ikke nok skritt på fitbit'en. Ut på tur. På med refleksene. Enkelte synes det er kjempemorsomt å ha refleksen rundt hodet. I hvert fall når jeg ikke synes det. Det at jeg ikke synes det i utgangspunktet gjorde jo at jeg synes det likevel. Så da var det morsomt, da. :) Under stjernene tuslet vi tur på golfbanen, hoppet på broen og hørte på svosjelydene i isen på vannet, og hadde sussestopp ved hver benk. Riktig så koselig. Koselig tur! :)

I dag var det bare å komme seg i sykkelbuksene og dra på seg sånn noenlunde med klær og dra på morgenspinning. En stund var vi bare to stykker i salen, og jeg trodde seriøst det skulle bli en time for bare oss to, men heldigvis kom det flere. Så vi kunne delvis dø sammen. Det var vikar på morgenspinningen. Drapsmaskin, er vel rette ordet. Det er jeg sikker på. Topptrent elitesoldat sendt ut for å kverke morgenspinnere. Etterhvert var det jeg som hadde mord i blikket. Når instruktøren må rote på iphonen sin og velge ny sang for hver gang en sang er ferdig er det LITT irriterende. *KLIKK* Lett for at pulsen faller da. Men alt i alt, en veldig bra time, og en veldig fornøyd kropp steg av sykkelen for lett tøying og en fantastisk deilig dusj. Det er så sinnsykt deilig å ha garderoben for seg selv. Så kan man sminke seg i ro og mak. Ikke at det hjelper. Kom på jobb uten mascara på. Aner ikke hva jeg tenkte på.

Sånn ca slik ser man, eller jeg, ut etter morgenspinning og endelig med litt kaffe i koppen, klar for ny dag på jobb. SÅ fornøyd! :)

I dag var det skjørtedag igjen. Jeg må en dag innse at det svarte skjørtet mitt sklir opp når jeg går. I hvert fall når jeg går i trapp. Jeg må stoppe og ha dra - ned - skjørt - pauser før jeg går dit jeg skal. Det ser jo spesielt smart ut hvis det er andre i trappen også. Det er jo ofte det. Blir ikke skjørt i morgen!

Laila og jeg hadde maraton i spise fort og gæli i dag, for å rekke å komme oss til by'n i tide. Jeg skulle rekke noe som stengte klokken seks. Skulle kjøpe bursdagsgave til schærstn. :) Rakk det, gave er i hus. :) GLEDER meg til å gi den. Laila og jeg vaset frem og tilbake for å finne en koselig café og ta en kaffe sammen. Laila liker ikke kaffe, jeg hadde ikke egentlig så lyst på, så vi droppet hele greien og vaset oss tilbake til bystasjonen, litt synding.. i form av yogurtis. Jeg legger ikke ut bilde. Det er for avslørende. Den som synder sover ikke.. var det slik? Men den var god, da.

Etter en tur hos mor og far med litt prat, strikking og konstatering av min trøtthet dro jeg hjem for å pakke. Seriøst. En helg, og det ble en bag, og to sekker, og enda skal det mer oppi. Man skal jo ha jobbklær i morgen, treningstøy i morgen, slækkeklær til helgen, vanlige klær, turklær, jobbklær til mandag, treningstøy til mandag, og badetøy til mandag. Jada, neida, så... gøy å pakke!! Snakkes!!