Tirsdag og godt i gang med uke tre på moen. Tirsdag er veiedag, og vekten går nedover. :) Det liker vi! :) Etter en helg med fokus på å bli kvitt forkjølelsen, gledet jeg meg til å komme i gang igjen med treningen. Søndag fikk jeg forbud mot å gjøre noe som helst, egentlig, så jeg var jo så rastløs at det holdt på å klikke for meg da jeg ankom moen på kvelden. Jeg fikk med meg de siste minuttene av en helt grusom håndballkamp mot Spania, og satte meg med Aleks og ventet på 100 - meteren. Jeg tok av meg skoene og satte føttene godt opp i sofaen, og DER kom dunsten fra skoene. W O W!!! Det var ille nok til å slå ut en hel hær, det er jeg sikker på. Tror det nærmer seg tid for nye sko! Når til og med slik en ungdomsvalp som Aleks reagerer på lukten så må det være ille... :p

Smarte mennesker hadde sikkert tenkt at det er lurt å ta det littegranne med ro når man setter i gang med trening når man ikke er helt i form. Jeg begynte småsmart med en tur i skogen i helt greit rolig tempo, som endte med at jeg MÅTTE løpe opp siste bakken bare fordi de andre gjorde det. Jaja.. sånn kan det gå. Gikk greit, det. Vi fortsatte med spinning. Jeg liker spinning. Jeg tar gjerne helt av på spinning. Jeg tok helt av på spinning. Det gikk greit, det, men såååå sliten man blir av det. Det er bare det at når Waka waka kommer på, så MÅ man bare gi alt man har, om det så egentlig er tomt inni der. Svetten spruter og beina går som om de aldri skal få gå mer. Gøy er det!

I timen "Motivasjon og mestring" satt gutteklubben fnisete & co bakerst i kroken og skrattet seg gjennom hele timen. Herlighet, om jeg må si det selv, så utrolig barnslige voksne folk kan være. Ja, vi oppfører oss som fjortiser! Når man er sliten er selv den minste ting veldig morsomt. Som når coachen sa hun skulle ha sin siste dag på torsdag, og Lars hvisker "kake?", så er det ustyrtelig morsomt! Jeg er 100% overbevist om at de som satt rundt oss og ikke hadde hatt timen før ikke syntes det var like morsomt. Unnskyld til dem! Det var egentlig ikke meningen å forstyrre.

Etter dagens obligatoriske timer var et bare å hive seg med på zumba. Det gikk litt bedre denne gangen enn forrige gang, men jeg ristet så grådig på hoftene at det rett og slett gjorde vondt, og i dag kjennes det nesten ikke ut som om hoftene henger helt på plass. Det skal steppes, og stompes, vrikkes og peses, danses og svettes også i denne timen. Armene flyr i alle retninger, for jeg har mer enn nok med å holde styr på bena. Hovedsaken er at det skal være gøy, og det var det. :)

Etter en aldeles utsøkt middag (ironi) med rødbetbiff er det ikke vanskelig å forstå hva som menes med slankemat. Man må jo gå ned i vekt når maten faktisk er så vond at man ikke klarer å spise den. Maten pleier være helt grei, den, men i går så det ikke bra ut, og det var det heller ikke, så det ble litt blomkål og couscous før vi la i vei for å spille innebandy. Jeg har ikke kontroll på køllen og ikke kontroll på ballen, så det hele var en endeløs rekke av klønetilfeller for min del. Jeg fant fort ut at min store styrke innen innebandy gikk ut på å løpe frem og tilbake og buse inn i folk slik at de kom litt ut av balanse, og var jeg ekstra heldig fikk jeg tak i ballen og fikk som regel sendt den rett tilbake til motstander. Jeg er sikkert en drøm å ha på laget. I innebandy løper man fletta av seg, og selv om man må stoppe og hive etter pusten MÅ man jo løpe videre når man ser baller er bare r e t t der borte... Ojojoj, så sliten man kan bli av det også.

Lars og jeg avsluttet med styrketrening. Jeg fikk presset meg gjennom det jeg skulle og til slutt var jeg så tom for energi at jeg faktisk syntes jeg hadde trent nok for dagen. Vi hadde gått glipp av siste mellommåltid, så vi fant ut vi skulle stikke på butikken og kjøpe. Jeg lurte på hvem som skulle kjøre, men Lars mente det ikke var noe å lure på siden det allerede hadde svartnet for meg et par ganger og jeg hadde holdt på å svime av. Han kjørte. Idet skjelvingene og kaldsvetten tok meg fikk jeg hylt nedpå litt juice og en skyr slik at blodsukkeret kom seg litt opp igjen, og det bar tilbake til moen. Ved tilfeldig møte med gutta i gangen satte jeg meg bare rett og slett på gulvet siden det var så slitsomt å stå, og satte uten problemer helt i ro. Dette ble jo selvsagt bemerket. Siden jeg ikke var rastløs kunne det vel faktisk virke som om jeg var litt sliten. Det hadde de helt rett i. Tom for futt.

Dagen i dag har begynt med pilates. Jeg tenkte det skulle bli godt å få strekt litt på ryggen. Vi strakk ikke ryggen, men alt mulig annet. Det er godt å få trent magen litt også, og jaggu ble jeg varm igjen. På slutten er det avslapning der man skal ligge og slappe av mens instruktør forteller hvor i kroppen du skal kjenne at du slapper av. Jeg klarer ikke det. Jeg ligger og tenker på hvor forferdelig kaldt det er. Nå har jeg begynt å kle på meg før vi skal slappe av, likevel kjennes det ut som om det er 20 minus, og jeg tvinger meg gjennom seansen. Denne gangen måtte jeg skyndte meg for å rekke spinningen sammen med de på sommeropphold siden jeg fikk lov til å skulke teoritime om friluftsliv, siden jeg har hatt det før. Spinningen var helt grusom. Beina var stive som stokker og ville ikke gå rundt, jeg prøvde og prøvde, men klarte ikke presse pulsen så veldig mye opp, og i hver pausesang så kapitulerte jeg nesten fullstendig. Da er det veldig greit at man er på intervallspinning og liksom skal gi ALT i hvert drag. Jadda. Uten sportsbh på føles jo brystene som dvaske pannekaker der de blir slengt hit og dit, og med en dam rundt sykkelen igjen føler man seg ekstra snasen. Singleten henger klissvåt til tørk og gleder seg til en vask. Jeg gjør meg klar til lunsj, og snart venter stavgang med styrke, innebandy og volleyball. Denne gangen MED sportsbh!