Blogginnlegg - igjen - bare noen dager etter planen...

Shit, så fort tiden går. Nå har jeg endelig fått kjøpt meg internett igjen, så her er jeg. :) Skal jeg begynne med begynnelsen? Skal jeg? Skal jeg? Skal jeg? Okei! 

Forrige fredag husker jeg egentlig ikke så mye av. Dagene på moen går litt inn i hverandre, så på dette tidspunkt å huske hva vi trente er komplett umuligus! (... med mindre jeg reiser meg og ser på timeplanen for forrige uke, og det gidder jeg bare ikke!) Jeg husker imidlertid at jeg møtte opp en halvtime for sent til gåturen på slutten av dagen. Smarte meg hadde ikke fått med meg at vi begynner halv to nå, ikke to. Jaja. Kan ikkje få med meg alt som står på timeplanen. :p Siden jeg ikke hadde noen å gå med måtte jeg jo bare gå alene, da. Ble en smule overrasket over å møte så mange "unnasluntrere" som allerede da var tilbake fra tur, men etter å ha gjort meg unna med fire kilometer på en halvtime (fatter fremdeles ikke helt at jeg fikk unna fire kilometer på en halvtime.. men eg e no fornøyd med det, altså!) fant jeg ut at jeg var litt unnasluntrer, jeg også. Siste halvtimen satt jeg på plenen delvis i koma etter turen, og litt i sjokk over hva jeg nettopp hadde gjort... og veldig fornøyd. Jeg skulle bare kjappe meg i dusjen og pakke, så skulle Cons og jeg dra til Oslo for helgen. Jeg var jo selvsagt ikke kjapp. Når var jeg kjapp sist? Det er oppskrytt, og det ser ut til at jeg fullstendig har sluttet med all kjapphet. Å komme akkurat litt for sent virker å være min nye hobby. Jeg pakket og da jeg hadde dratt den altfor tunge lasten ut av huset fikk vi endelig dratt. En time i bil med blablabla var kjekt, og til slutt fant jeg til og med parkeringshuset hvor bilen skulle bo for helgen. Det er siste gang jeg parker i hus for en helg. Neste gang parkerer jeg utenfor og tar bussen inn, det sparer jeg sånn ca. en million på! Jeg MÅTTE ta bilde av rommet på hotellet, selvsagt. Det var jo så avlangt. Og med badekar. BADEKAR. B A D E K A R! Jeg liker badekar! :) Ja, og så var guttelutten der, da. Liker han også. ;)

Vi dro ut for å se om det var noe fôr å oppdrive i byen. Det var det. Fint vær også, og selvsagt bilder på veien. Tror Stian har skjønt at jeg er glad i Oslo siden jeg stort sett sa "åååå, Ooosloo!!!".

Nice middag OG dessert på Aker Brygge er ikke å forakte. :) Ei heller en promenade hånd i hånd med schærstn er så vondt. Hadde det som plommen i egget, var selve prikken over i'en. Synes ikke denne desserten var så syndig, da. Jordbær med bare pittelitt hvit sjokolademousse. Jømmi! :)

Helgens store begivenhet var Øyafestivalen på lørdag. Etter å ha tvunget oss opp tidsnok til å rekke frokosten klarte vi å somle oss avgårde til slutt. Det var bare så grusomt deilig å ligge i sengen bare liiiitt til. Tror det store sovemonsteret hadde innatt mitt legeme for helgen, for jeg kunne sikkert lagt der hele tiden. Har blitt et dovendyr! Enda godt vi kom oss avgårde, for der møtte vi Kent, Kristin, Lisbeth, Gunn, Håvard og noen andre som man bare er på hils med og ikke egentlig husker hva heter. Musikken var fin, solen var fantastisk, og det var litt deilig å ta seg en øl på bordet vi delte med 20 andre mens vi tvang i oss litt dårlig thaimat og hørte på Jessie Werd eller Ward eller hva det nå var hun het. Synes hun var flink, jeg. Vi ventet lenge og vel på avslutningen, men fant ut at vi skulle gå ut i stedet, så vi gikk.

 Vel ute fra området fant vi en taxi som så veldig lovende ut. Da vi satte oss inn fant vi fort ut at det ville bli en interessant tur tilbake til hotellet. Fyren spurte flere ganger hva gaten het. Bare her blinker det en varsellampe hos meg når ikke drosjesjåføren vet hvor Kongens gate er. Men kanskje han bare ikke skjønte hva vi sa. Han var nok ikke herfra. Husker ikke hvor han var fra, men han disset i hvert fall sitt eget folkeslag, og egentlig alle andre folkeslag også. Han brydde seg ikke så mye om kjøreretninger, og kjørte opp på siden av andre taxier for å slå av en prat, eller kjefte om et eller annet, fløyte på noen, og veive litt med hendene. Fortreffelig tur! Vel fremme fikk jeg gode råd om hvordan Stian kunne bli kvitt hosten sin. Tror jeg velger noen andre når jeg skal ha medisinske råd, jeg.

Jeg skulle bare skifte, så skulle vi gå ut et sted og ta oss litt vin. Vi gikk veldig langt. Helt opp til baren på hotelltaket. Her var fiffen samlet, så jeg og min utrolig gode selvtillit trivdes ikke noe videre, dessuten blåste det kaldt, så etter ett glass rømte jeg ned på rommet igjen og stupte i karet for å få varmen i meg igjen. Siden jeg var fysen bestilte vi litt melon. Vi fikk en halv en. Skulle tro det ville vare en uke, men den gikk ned på høykant mens håndballjentene sørget for å få gullet i havn.

 Søndagen kom, og dovendyret måtte faktisk bli vekket for å i det hele tatt rekke frokosten. Hva gir du meg? Fikk spist og så var det straks opp i sengen igjen. zzzzz! Halv tolv kom jeg på at det kanskje ville være lurt å pakke før vi måtte sjekke ut. Så da gjorde vi det. Da han dro den veien, dro jeg andre veien, og fant Camilla. :) Hyggelig lunsj tok litt lenger tid enn vi trodde, men vi kom oss da til slutt til løkka og hang med Cecilie og Dorte. Flotte folk! Jeg hadde tenkt å dra fem. Det ble vel halv åtte før Cons og jeg fant bilen igjen. Jaja. Kan ikkje gjøre alt i tide...

Jada, jeg har lagt ut bilde av fremmede mennesker, men eg likte bildet så godt, så vi bare later som om jeg har spurt om tillatelse, sant?

 Cons, Aleks og meg på Salt og pepper. Nydelig bilde av nydelige folk. :)

Mandagen kom, og starten på uken er alltid tur i skogen. Jeg tenkte jeg skulle jogge gul løype, så jeg gikk på det jeg kunne for å varme opp. Kjente fort at beina var tunge og ikke ville være med på turen, pusten gikk for fort, og det hele ble en kamp uten like. En av sommeroppholdsfolka jogget forbi meg og sa etterpå "jeg bare måtte løpe forbi deg, måtte være bedre!" Tusen takk, det var jo en hyggelig ting å si. Makan! Men det er greit, jeg skal bli bedre og vise henne, jeg! (neida, er ikke sta, jeg!) Jeg kom tilbake til camp etter å ha brukt akkurat samme tid som når jeg går fort, men bare enda mer sliten, og med en merkelig følelse i ryggen og nedover i høyre beinet. På zumbaen var det risting av hofter og raske trinn med litt hopping, og her ble denne merkelige følelsen bare vondere og vondere. Utover kvelden måtte jeg innrømme det faktum at ryggen hadde slått seg vrang. Det gjorde dritvondt,og jeg klarte ikke stå oppreist på en normal måte. Narkisknekken, kaller jeg det når man står med den sjarmerende knekken i knærne, og man heller over til den ene siden med overkroppen samtidig som man er litt fremoverbøyd. Stilig. Musklene i ryggen stod i helspenn, og strammet taket bare mer og mer.
F R U S T R E R T!!!! 

Hadde satt pris på om jeg også kunne få oppleve å få trene som normalt uten en forkjølelse eller noe annet dritt hengende over meg konstant. Eg e lei! Men nå skal vi tenke positivt, dere! Jada, så neida. Motgang gjør en sterkere. Det er i motbakke det går oppover og alt det der. Detta går sikkert snart over. 

Har i løpet av uken hatt store problemer med å legge meg, og reise meg, gå, stå, sitte for lenge osv... men jeg har gjennomført all obligatorisk trening, og er litt stolt av det. Håper jeg ikke har vært en snerpete gneldrekjerring. De andre har jo tatt veldig hensyn til sin handycapede venn, til og med hjulpet meg med å få meg opp fra gulvet osv. Er så deilig når man må ha hjelp til alt. Hei, jeg skal hente mellommåltid... hadde dere bare giddet å plukke meg opp fra gulvet først? Fordelen er jo en del nærkontakt, da. Alle har fått knadd og massert, trykket og styrt på der bak for å få løsnet opp de der syke, dustemusklene som har bestemt seg for å være harde og spente som felestrenger. Og det virker faktisk som om det har funket litt, for nå er jeg pittelittegranne bedre. Jeg endte riktignok opp grinende på gulvet i yoga'en i dag, men det løsnet liksom litt etter det, så nå går jeg normalt igjen. Fortsatt et problem å komme seg ut av sengen, men det er jo sikkert kjekt for de andre å se på at jeg krøker meg opp som en gammel kjerring innimellom. Mandag skal jeg nok flise dem på turen!!!

Bildet under er fra i går, onsdag. Bente var på dagsbesøk igjen, og den obligatoriske turen til Salt og pepper ble gjennomført... igjen... kjempekoselig! Takk for massasje og varme hender, Bente, og selvsagt smertelindrende krem. :) Love you!

Nå er det snart helg igjen. Jeg skal være på moen, og har som mål å komme meg på Kongens utsikt i løpet av helgen, så da bør bare været bli bra, og ryggen bedre, ellers kommer jeg til å krype ned igjen, tror jeg. De rullesteinene har jeg hatt nærkontakt med før, og føler ikke for det igjen med det første. Tror ikke det hadde gjort underverker for ryggen om jeg endte kavende opp nedi steinene desperat i blikket etter en mobiltelefon som sikkert lander altfor langt borte. (Bare ser for meg det som mest sannsynlig kommer til å skje.)