Helg på moen...

Fredagen kom og gikk, og jeg avsluttet uken nimiprogram med gul løype sammen med to andre herfra og gode, "gamle" Cons som forlot både meg og moen utpå ettermiddagen. Sukk. Hvordan skal jeg klare meg uten min medsammensvorne blide, småbrautende, flink - til - å - lage - liv medbergenser?

Jeg valgte selv å bli boende på moen i helgen, tenkte det var greit å oppføre seg litt ordentlig matmessig etter litt mye utskeielser. Vekten stod i ro denne uken, så da er det bare å skjerpe inn, da. Det er så frustrerende å stå oppå den vekten, etter å ha skrelt av alt som kan medføre mervekt, og så se at "jah... samme som forrige uke, jah.. flott, det!". Føler jeg jobber hardt for det, så da må jeg jo ikke ødelegge det. Det kommer som kjent noen "platåer" innimellom, og man står litt i ro, ikke noe nytt fenomen, men det er bare det at det er så utrolig kjedelig når det er JEG som står i ro. Eg vil jo ned!!! Men jeg merker det jo på enkelte deler av kroppen at jeg minker litt. F.eks. brystene. Thank you. Forrige gang jeg var her var det boobsa som forsvant ført. De kom ikke tilbake da det snek seg på litt vekt igjen. Hva er det første som blir mindre nå? Boobsa... Hallo? Hadde vært trivelig om det ble litt igjen, da, så slipper jeg løpe ut og kjøpe ny undertøysavdeling med en gang. Ikke det, det trengs faktisk. Slitne, grå, slappe, uten så veldig mye mer strikk igjen - undertøyet hadde hatt godt av å bli byttet ut med noe litt mer snertent. Sånn, nok om det!

Jeg innså plutselig hvor forferdelig få det var igjen på moen for helgen. Etter å ha satt ute på plenen med Stian (altså, en kompis - på - moen - Stian, ikke type - Stian) og preiket tullball i noen timer fikk jeg et desperat behov for å komme meg ut av leiren og se noe annet. Det endte med en tur på Kongens utsikt. For det er lurt. Spesielt når klokken er litt for meget. Jeg inbilte meg at det ville bli en aldeles fortreffelig solnedgang i horisonten, så jeg la i vei opp på denne her utsikten. Fin tur, det. Fin utsikt. Fine, slitne bein. Fin eviglang bakke. Fine tanker om "HVA ER DET DU DRIVER MEEEED?" på veien opp.

Da solen gikk ned skjønte jeg at, eh, solen hadde gått ned. Det er mørkt i skogen når solen har gått ned. Jeg var alene, så det var i grunnen ikke noe å vente på. Avsted! Med musikk på øret gikk det i slow motion nedover. Alle vet jo at jeg har angst for alt som er bratt eller glatt. Plutselig fikk jeg en feeling av at det var noen andre tilstede. Ekkelt. Fikk frysninger. Litt frempå stien syntes jeg at jeg kunne skimte noe, men da jeg kom litt nærmere så jeg jo selvsagt at det ikke var noe. PLUTSELIG så jeg den gjengen med sauer som stod RETT VED SIDEN AV MEG. Jeg holdt på å dø på meg. Hjertet i halsen og sikkert et vettskremt uttrykk i trynet. Sauene så ikke så smarte ut, de heller. Fra da av ble det null musikk på øret. Med livet i behold kom jeg meg til bilen og satte kursen mot moen igjen.

Jeg la meg godt sliten og tenkte at jeg skulle være snill meg meg selv og ikke ha noen vekkerklokke på for lørdag morgen. Jeg pleier ikke sove altfor lenge, så jeg regnet med å være opp til ni i hvert fall. Mhm! 12:21 våknet jeg. Helt desorientert og med putemerker i ansiktet fikk jeg sjanglet meg inn til "lunsj". Jadda. Vet å få mye fornuftig ut av helgedagene. Det var meldt dårlig vær, og det var det. Etter lunsj ble det film i velferden sammen med de andre "unge". Plutselig var det middag, gitt. Jeg syntes jeg hadde fått altfor lite ut av dagen, så jeg satte meg som mål å i hvert fall rusle gul. Det var jo hviledagen min, så jeg skulle ikke overdrive. Mhm! Endte opp med å gå en km, da var jo kroppen varm og klar for mer moro... så da jogget jeg litt over fem km, da. Hallo? Når begynte jeg å jogge slike strekninger? DRITGØY! Er nå litt stolt, da. Hviledagen forsvant ut vinduet. Deretter var det "Gnomeo and Juliet" i velferden. Hagenisseversjonen av Romeo og Julie. Lo meg skakk! Anbefaler alle å se den!

Bildet med en glisende meg er egentlig mest for å vise gymsalen som kan skimtes i bakgrunnen. Der trener vi en del, kan du si. Spinningen foregår inni her, badminton, ballspill, vekter, styrke med stang, innebandy osv...

Søndag skulle jeg stå opp kjempetidlig og få gått tur tidlig, og så trene styrke utpå dagen. Mhm! Våknet halv tolv, og lå litt til, så det ble samme prosedyre inn til lunsj igjen. Jeg hadde avtalt med Stian at jeg skulle trene styrke klokken to. Det skjedde ikke. Det var jo sol. Vi satt ute i timesvis og pratet i solen sammen med noen andre folk. Solkrem er som vanlig oppskrytt, og her sitter jeg, da, som en tomat igjen. Lærer jeg aldri? Det som ser ut som en hvit stropp på bildet under er ikke en hvit stropp. Det er meg. Grunnfargen. Jada, neida, så...

Nå sitter jeg her, da. Kjempesliten igjen. Jeg tok Lars i hånden på at vi skulle gå en rolig gul løype i dag i første time. Det endte med tre sinnsykt slitne sjeler etter endt tur. Lars dro på i begynnelsen, han burde jo vite etterhvert at jeg ikke går fort i begynnelsen, men etter ca. halvannen km våkner jeg til liv og DA begynner gåturen sånn egentlig. Jo, han vet det. Akkurat da han sa "nå begynner vel du å bli varm" giret jeg om og satte opp tempoet. I gulebakken så jeg noen foran oss og satte opp tempoet enda mer. Jeg må jo forbi. På toppen hørte jeg Lars hvese bak meg "SYKE JENTE!", jeg lo, ropte "WOHOO!", og fortsatte. :) *knegg* Kom inn til samme tid som jeg gjorde lørdagen da jeg jogget.

Time to i dag var Yoga. Like vondt å strekke, like tungt å bøye, like vanskelig å ikke prompe, og utrolig deilig å ligge dønn i ro de siste fem minuttene.

Time tre var blå spinning med Rune. Det var... hardt! Som vi jobbet. Det var iskaldt i rommet da vi kom inn, etter første sangen var det ingen som hadde problemer med temperaturen lenger. Jeg begynner å bli kraftig lei av forkjølelsen som sitter bare litt igjen. Etter fire snyterunder føler man seg ikke videre lekker der man sitter utsvettet og henger over sykkelen etter endt time. Men man må jo snyte seg. Man må jo ha luft. Så får det heller bare være lite lekkert.

Time fire var frivillig. Zumba. Denne gangen var vi bare fire stk, så vi fikk MYE oppmerksomhet fra instruktør. Gøy i dag også, og følte jeg fikk det litt mer til, men ryggen var ikke fornøyd, så jeg bøyde og strakk, tøyde og trakk innimellom, så instruktør lurte på om jeg heller ville ha ny yogatime. Nei, takk, en pr dag holder lenge, du!

Time fem var også frivillig. Badminton. Jeg klarte å serve en midt i skrittet, og to i forskjellige ansikter. Jeg er fryktelig god!

Nå er jeg sliten. Nå vil jeg legge meg. God natt, kjente og kjære. :)