Tenkte før jeg la meg i går at "blogg.. jah.. skriver den i morgen!". Problemet med det er at i denne bobletilværelsen hvor jeg befinner meg nå er det ikke så kjempelett å huske hva som egentlig skjedde i går. Jeg vet vi hadde yoga, hvor jeg med skrekk og gru plutselig husket en del av øvelsene jeg vet vi har i vente. Kanskje det ikke var så veldig store fordeler med å ha vært her før likevel. Det er jo sinnsykt å tenke på alle de forskjellige stillingene den gærne instruktørdama kommer til å kommandere meg inn i.

Jeg vet vi hadde "motivasjon og mestring" hvor jeg satt og var mest opptatt av hvor usikker coachen var selv før det gikk opp et lys for meg og jeg innså at jeg kanskje heller skulle fokusere på hva hun pratet om. Så da gjorde jeg det.

Siste time var stavgang med styrke. Det hele begynte dritbra. Et illevarslende tegn for hvordan denne timen skulle bli. Det begynte med at bergenshateren dyttet meg baklengs mens han kilte meg. Mine patetiske forsøk på å få til en sidevelt på ham gikk rett vest, og jeg ble lovet hevn. Han holdt sine ord. På vår vei til møteplass for styrketreningen klarte han å få alt vannet i samtlige sølepytter til å ende opp på meg. Deilig. Takk skal du ha!

Etter noe som føltes som en million knebøy, utfall og tåhev var det bare å fullføre turen. Jeg så for meg en rolig og grei ruslings i skogen, men Larsemann gikk som om han var på speed. Det fornuftige ville vært å la mannen forsvinne inn i skogen, men neiiida.. bergenshateren og jeg slo følge. Det fine med dette forskrudde tempoet var at alle hadde mer enn nok med å få beina med seg, så til og med bergenshateren var stille. DEILIG! ;)

Var dette nok for tirsdagen? Nei! Ut og gå gul løype med gutta. :) Men denne gangen skulle det bli en rolig tur. Må si jeg freaker litt ut av å se løkker hengende i skogen. Synes egentlig ikke det var noe hyggelig i det hele tatt. En dårlig spøk på at det var på tide å gi seg, kanskje?

 Ellers var utsikten upåklagelig. Helt greit at regnet er der borte og ikke på meg.

 Bevis: Jeg var i skogen! Håret er liksom satt opp med klemmer, da, så jeg har sett slik ut frivillig. Ser jo nå at det ser ut som om jeg har gått med sykkelhjelm litt for lenge. Snasent.

Så var det å huske denne dagen. Spinning. Vi begynte med spinning. Helt sinnsyk spinning. Jeg tok helt av. Måtte gjøre timen blodrød. Når det begynner å pipe av pusten din er det et tegn på at det er greit å gi seg, har jeg funnet ut nå.

Teori om kondisjonstrening er egentlig... like kjedelig som det høres ut som. Man får tid til å finne ut ting som at man har for mye hår på leggene, de grønne mattene er forferdelig ekle (atter en gang), det ser egentlig litt morsomt ut når tykke mennesker sitter på stoler som er beregnet for litt mindre mennesker (jeg er en av dem, så det ser like smart ut når jeg sitter der), og at instruktørlars har muskler i leggene. Fornuftig bruk av tid.

Etter en kjapp legetime var det å trøkke seg inn på ryggtrening. Rommet var fullt av folk på disse grønne, deilige mattene, så jeg måtte skvise meg inn et sted. Ikke noe er som å gjøre en masse øvelser med altfor lite plass rundt seg. Plutselig koser man litt ufrivillig med sidemannen.

Frem til middag var det bare å kose seg i solen. Lenge. Uten solkrem. Det er lurt! Resultat? Se under. Need I say more?

 

 Kveldskosen ble styrketrening hvor nå også Aleks har funnet ut at jeg er sta og lett påvirkelig."Klarer du det, da?" fører til at jeg ligger og nipresser på et eller annet apparat. SKAL klare!

De der kjempelure kara må ha inngått sammensvergelse. Rotter seg sammen, gjør de! Hvem var det ikke som kom bak oss damene ut fra gymsalen og tømte alt innhold i vannflaskene sine over meg? Skjønner jeg må lære meg å fylle opp vannflasken min før jeg går derfra. For lang vei tilbake uten nok vann å forsvare meg med. 

Kveldens film: Biler.Vittig!

Ellers er det nysing og hosting på gang. Selvsagt. Hurra!