Trøste og bære, og bevare meg vel! Jaggu ble det hinderløype innendørs i dag, og jaggu gikk pulsen opp i 90%. Det ble løpt på kryss og tvers mellom kjeglene, nestentrynings når jeg løp over bosuballene, løp og tok på alle de pittesmå sandsekkene på gulvet, videre over en step, ned på gulvet, over neste step, så ned på gulvet, over neste step, så ned på gulvet osv... videre rundt en kjegle og over en bukk, og så hele runden på nytt og på nytt og på nytt for deretter å gå over til planken, båten, situps og knebøy med vekter. Jeg trodde lungene skulle brenne hull i brystkassen. En av de andre spydde etter timen. Jeg tror vi kan kalle det en hard time. Det sier litt når jeg tar turen på tredemøllen etter timen for å roe ned litt. I dag hadde frøken - ikke - så - veldig - smart glemt musikken, så joggingen ble fort drepende kjedelig, og det ble litt for lett å gi seg litt for tidlig.

Dagen har ellers bydd på kino, for første gang på evigheter. Det var lenge å sitte stille, gitt, men koselig med en tur ut. Folk har drevet med vannkrig, og biljard, og så ble det litt healing igjen. Her finnes ingen energi til overs, det er tappet og tømt, nå legges jeg til lading.

Kjære, skjønne mor som er på campingtur! Dagens middag var utrolig tørr. Svinemedaljong tror jeg det skulle forestille. Det var ris til, og brokkoli. Ikke noe å skrive hjem om, egentlig.