Det er fredlig på svanesjøen. :) Ikke lange veien fra Moen holder alle disse elegante, dog noe fresete, fuglene til. Tenk å svømme blant svaner. Jeg ser for meg at man blir noe skambitt, og at det ikke er fullt så fredlig når man først prøver, men selve tanken på å bare flyte blant fuglene virker nesten forlokkende.

Søndagen kom og gikk så altfor fort, som alle de andre dagene her har gjort. Etter en ørliten shoppingrunde på Bunnpris fant regnet ut at det var på tide å komme og himmelen åpnet alle sluser. Jeg fant ut at det var best å la regn være regn og vet egentlig ikke helt hva jeg brukte tiden min på, men plutselig var N og C tilbake fra storbyen og det var på tide å panikkpakke ryggsekken og synge bort regnet ("Sol, sol kom igjen. Solen er min beste venn. Vekk med skyer og paraplyer, hold nå opp og regne."), og tenke at telttur virket fristende. Jeg fikk kastet stormkjøkken, liggeunderlag, og rasket sammen noen klær, kneblet fast soveposen og hektet teltet fast under sekken og vagget meg over plenen til åpent skue for alle som satt og spiste middag og lurte på om det hadde klikket for meg. Det hadde nok klikket for både N, C og meg som satte oss i bilen med kurs for Damtjern og Storflåtan.


Etter å ha puttet 13 kr i en pose hvor det egentlig skulle vært 20 kr som betaling for parkering, med et høyt og hellig løfte om å betale de 7 resterende kronene dagen derpå(hvem har med seg penger på telttur?), la vi i vei mot turens mål. Dette var vår første telttur, og vi tenkte det var greit å ikke gå så altfor langt med tunge sekker den aller første gangen vi skulle campe. Jeg tror det var greit, jeg. Det gikk veldig fint, men bare etter noen minutters gange ble N ANGREPET av en mygg som ville inn på øyet hennes. Det var en traumatisk opplevelse for oss alle der hun hylte og bar seg over denne inntrengeren som prøvde å gjøre henne blind. Etter å ha funnet ut myggen ikke hadde bosatt seg inne i øyekroken gikk vi videre med nytt mot for så å bli satt noe så kraftig ut av C's ekstreme "jeg - ser - på - skrekkfilm - og - hyler - som - besatt - hyl" idet noen stakkars, uskyldige syklister prøvde å sykle forbi oss. Vi holdt på å omkomme av latter, noe også syklistene gjorde, men kom oss også over denne kneiken og begynte å tusle videre da det var min tur til å få mygg på øyet og hele traumet ble gjentatt. Det er skummelt å gå på tur, skjønner du. Smått om senn, og utrolig nok, kom vi oss frem til målet. Vi synes vi har kjempelure som planla hvem som skulle lage mat og hvem som skulle sette opp telt. Siden vi ikke har vært på telttur før tenkte vi det var best å sette av god tid til disse gjøremålene. Teltet var oppe på ti minutter. Smokk, smokk, smokk, ferdig. Nesten kjedelig enkelt. Hva skjedde med de gode, gamle teltene der man hadde 19 teltstenger for mye etter at teltet stod og hanglet på halv åtte, og teltpluggene lå igjen hjemme?






Vi fikk til og med testet stomkjøkkenet. Man må jo ha lettkakao på tur, må vite. Stormkjøkkenet funket, det, og kakaoen smakte som utvannet sjokoladevann, men det funket, det også. Etter å ha fått i oss mat, og "pakket ut" var vi litt lettere usikker på hva man egentlig gjør på på telttur. Vi sladret litt, og følte vi hadde gjort nok for dagen, så da tenkte vi at vi skulle finne ut av mysteriet om hvordan man legger seg i soveposer i et ganske trangt telt. Yoga og pilates kom helt klart til nytte når man med akrobatiske bevegelser skulle snike seg ut av joggeskoene, unngå å trakke på de andre, snike det ene beinet ned i soveposen, så det andre, og så trekke igjen glidelåser på teltet og myggduken, og soveposen, og innse at pølseskinnfaktoren på soveposen igjen var et faktum. Herlig og trangt. - og knirkete. Mitt liggeunderlag er "selvoppblåsbart". My ass. Hvem var det som blåste? Ikke liggeunderlaget selv, i hvert fall. Når jeg endelig hadde gnikket meg godt ned i soveposen, tatt den lille, hvite pillen min, og sendt ut de siste meldingene på mobilen kom det plutselig en underlig "shhhhhhhhhhhhh - lyd". Luften i noens liggeunderlag gikk sakte men sikkert ut av underlaget, og noen lå på den ikke så veldig myke bakken. Noen måtte da mer eller mindre sitte oppå N mens hun på nytt blåste opp det selvoppblåsbare liggeunderlaget. Denne gangen forble luften der den skulle. Halv fire måtte hele gjengen på do, og med en herlig liten latterkule gikk den ene etter den andre og satte seg med rumpen bar midt ute i skauen til myggens store glede midt på natten. Da morgenen kom gikk det like fort å rulle sammen teltet igjen, og en hyggelig frokost ble fortært. Vi skrelte faktisk av oss klærne og tok et morgenbad også. Det ble selvsagt litt hiksting etter pusten, og noen veldig lyse, og høye hyl, men deilig var det. Til slutt måtte man hoppe i det sure eplet og bæsje i lyngen. Det var ikke hyggelig. Det var faktisk så lite hyggelig at man sikkert ikke burde skrive om det engang. Takk og pris for våtservietter og ingen tilfeldig forbipasserende. :)
Like bortenfor oss gikk det en gjeng med kuer frem og tilbake. De hadde en noe forunderlig adferd. Etter å ha gått til ene enden kom det plutselig mye rare kustønnelyder, jeg mener seriøst at de må ha hatt seg, eller noe, og så snudde de og gikk andre veien, stoppet og stønnet før de snudde igjen, og slik holdt de det gående. Det der kan neimen ikke ha vært normale kuer.
Vi kom oss ned til Damtjern igjen, kastet telt og tung sekk i bilen, kastet det vi trodde vi trengte i en mindre sekk og gikk for å møte resten av gjengen som nå også hadde kommet seg opp til tjernet. Dagens tur var nemlig en 13 km lang tur rundt Storflåtan. Vi trasket og gikk, og jeg som egentlig hadde tenkt å ta det rolig i dag tok det alt annet enn rolig. Plutselig hørte jeg nemlig at T var bak meg med stavene sine, og han måtte jo for alt i verden ikke komme seg forbi, så jeg gikk på det jeg kunne for å komme frem til lunsjstedet før ham, og det klarte jeg. :) Jeej! Etter lunsj skulle jeg i hvert fall ta det rolig, så jeg lot T passere og var veldig fornøyd med meg selv, men så var plutselig R der, da. R får ikke gå fra meg. Sånn er det bare. Så da var det på'an igjen. Jeg er faktisk gristestolt over egen innsats i dag. Jeg klarte mer enn jeg trodde jeg skulle klare, og det er en utrolig god følelse. Jeg hadde ikke noe behov for å gjøre mer i dag, så resten av dagen har bare gått til soling (MED lightsaft og isbiter), vasking av klær og film. :) I grunnen en finfin dag. :)

Kjære mor! Dagens middagen var sezhuan sechu se... sechxzuan.. s... ehm... laks med poteter og varm kinakål. Jaja... bedre lykke neste gang.