09 juli 2010
Endelig var det fredag igjen, og overtrøtt fredagshumor spredte seg fort på moen. Med to turer i skogen og en runde med badminton føler jeg egentlig at jeg har gjort nok i dag. Første runde bestod av stavgang med styrketrening. Jeg skulle jo ta det med ro, men jeg bare MÅTTE forbi noen, og da var jo beina i gang, så hvorfor ikke fortsette. Badminton er faktisk god trening, og utrolig frustrerende til tider. Noen ganger er det bare komplett umulig å få den ballen over nettet uansett hvor mye man prøver. Andre ganger er man så redd for å få den ballen i trynet som kommer susende mot deg at du i ren refleks spretter opp med racketen for å unngå flyvende gjenstander at å få ballen over nettet egentlig bare er en bonus av hele selvforsvaret.
Andre tur i skogen ble en hyggelig tur med B hvor vi gikk og skravlet i vei. Det ble merkelig stille i oppoverbakkene hvor det ble kjørt på litt ekstra, men det tok vi igjen i nedoverbakkene da jeg hadde fått pusten igjen. Jeg synes det er en smule snodig at jeg får høyere puls av å jogge opp en bakke enn av den hardeste spinningtimen hvor jeg føler jeg skal omkomme.
Da vi kom tilbake fra tur satte jeg meg utenfor en stund, i den herlige solen, og så på at den ene etter den andre pakket sekken og dro sin vei, hjem på helgeperm. Jeg skal være her i helgen, så det var litt trist å se alle dra. Når man ikke har sovet de siste tre nettene blir man noe overtrøtt og noe overfølsom, så tårene spratt frem og jeg måtte klemme hele gjengen siden jeg kommer til savne dem de TO neste dagene. Herligheten. Skal man bli så lei seg for at noen er borte i TO dager? Hvilken boble man lever i.... eller.. hvor utslitt kroppen er at man reagerer helt urasjonelt. Det er jo faktisk litt morsomt.
Det har kommet andre folk på campen i dag. Nye folk. Eller egentlig gamle folk. Folk som har vært her før, og som er på oppfølging. Jeg ble jo helt forvirret da jeg kom til middag og ikke så noen av mine egne, og bordet "mitt" var opptatt. Hvor i all verden skulle jeg gjøre av meg? Jeg måtte sitte med en FREMMED. GISP! Han var hyggelig, da, så jeg overlevde middagen også. :) Disse FREMMEDE skal være her i to til tre uker. Hmmm... liker man det, da? Kommer her og forstyrre oss på den måten. :p Skal vel bli hyggelig å bli kjent med enda flere, tenker jeg. Kanskje de har noen gode råd å komme med. :)
PLUTSELIG ringte onkel og sa de var like utenfor Hønefoss og ville gjerne komme og hilse på. Da ble det jo full omvisning og hyggelig prat på veien, før det dro til vognen for å grille. Det ble jo selvsagt tatt noen bilder og filmet litt på veien. Han er nok bror til mor mi, ja...
Kjære moderen! Dagens middag var oksestek med ovnsbakte poteter, varm guffen tomat, brokkoli og sjysaus.
I morgen kommer Lina. :) Det gleder man seg til. :)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar