Dronningen av å ikke sove om natten fikk lov av legen til å sove på dagen i stedet, så da jeg endelig klarte å lirke opp øyelokka igjen var alle dagens aktiviteter over, og mor hadde sendt melding om at de var på vei for å hente meg til middag, så da var det bare å gå seg vill i klesskapet på jakt etter farger som lignet på hverandre og så slenge på seg det som tilfeldigvis lå nærmest. Etter et nærmere komatøst middagsbesøk i vognene, ja, altså, det var jeg som var i svimeland, ikke de "voksne", var det tilbake til camp og litt slenging på tunet. Denne skjønne skapningen, Duffy, måtte foreviges. Hun minner mistenkelig om en annen artig spirrevipp jeg kjenner. :)
Kjære mor! Dagens middag har du laga sjæl.. :) Thank you.