ENDELIG MANDAG! Jada, jeg kan virke begeistret hvis jeg bare vil. :) Etter en særdeles trøtt frokost, ja, altså, jeg var trøtt, ikke frokosten, var det et særdeles trøtt kick off - møte... ja, altså, jeg var trøtt, ikke møtet.. K satte seg ved siden av meg i sofaen så jeg hadde noen å lene meg mot, tror det var greit ellers hadde jeg vel segnet om i en nærmest komatøs tilstand. Tanken på å gå en mil med staver virket ikke meget forlokkende i dette øyeblikk. En tilintetgjørelse av stavene virket akkurat da mer interessant enn å binde dem fast rundt håndleddene og traske i vei. Akkurat det med å binde dem fast er en finurlig rutine. Man klarer å få festet stavene stramt og fint, slik at man får vannblemmer når man går, og man står og ser sånn noenlunde idiotisk ut når man kommer på at man har glemt noe i sekken og prøver å finne det frem uten å ta av seg stavene, noe som i grunnen er umulig. Det man da gjør er å spørre noen andre om hjelp til å finne frem det man har glemt, eller en vannflaske f.eks. Da er faren for å bli "poket" ihjel ganske stor siden den andre også har påmonterte staver som veiver ubehersket i alle mulige retninger. Det ser i grunnen ganske interessant ut. Jeg kom meg altså på tur til slutt. Dagens plan var at vi skulle gå en mil. Jeg har alltid synes at en mil høres fryktelig langt ut, men ikke nå lenger, det er jo bare rett rundt svingen (så smått underdrevet). Vi kom oss glatt gjennom løypen. Jeg hadde tenkt det skulle være en grei "søndagstur", så da T kom i friskt driv forbi meg hadde jeg ikke tenkt å la meg stresse av det. Etterhvert som jeg så ryggen hans forsvinne i det fjerne klarte jeg ikke være rolig og avbalansert lenger, men måtte fyre i gang beina og prøve å ta igjen mannen. Kampen var i gang. Jeg tok igjen de to andre som lå foran meg i løypen og var veldig fornøyd med det, men ryggen på T var fremdeles laaaaaangt foran meg, så jeg måtte få farten enda lenger opp. Jeg blåste i stavene, for koordinering av armer og ben kan bli vanskelig når man har mer enn nok med å få i seg nok luft og ikke snuble i sine egne ben. Jeg gikk det jeg kunne, og nærmet meg "gult hus", men så T krysse "mållinjen" langt der fremme. :( Han sa han hadde sett jeg nærmet meg, og hadde måttet sette inn et ekstra gir. Hehe. Kjekt med litt konkurranse. Han vet hva som er i vente på neste stavgangtur. :)

Vi fortsatte dagen med teori i friluftsliv. Dette høres på papiret fryktelig kjedelig ut, men det var en interessant time med mr. lærers penisforlenger av skumgummi, og hans egne videoklipp fra div. turer ute i skauen (her uten penisforlenger). Det blir vel opprettet friluftslivgruppe for vårt kull også, og jeg gleder meg til å finne på sprell med denne gærne gjengen. :)

Jentene dro på shopping i dag også. Vis oss en sportsbutikk og vi er der i timesvis. Jeg tror vi snart har kjøpt samtlige produkter de selger der. Plutselig har man tekniske sokker i skuffen, som by the way fungerer kjempebra, og man er i prøverommet og presser seg inn i den ene tights'en etter den andre. Må ha det, bare MÅ ha det! Da vi begynte å sikle på telt, primuser og soveposer syntes jeg at vi gjerne tok litt av. Vi kan jo kanskje prøve oss på en dagstur før vi går til rådyre innkjøp. Billig å dra på camp, for da kommer man til å spare SÅ mye!!! NOT!
Vi rakk ikke tilbake til siste mellommåltid, så det ble fruktshopping på Meny. Vi kapret rommet til C og feiret bursdagen til B atter en gang med ballonger, jordbær, smell bon bon'er (eller hvordan det nå skrives) og kroner. :)

Hørt på camp:

"Når jerven står på bakbeina og vifter med frambeina, og fråden står om munnen, da er det best å komme seg unna. "

"It was just a fart in the fart."

"Du ligger i trusa, jeg springer rundt i bh'en. "

"Warning, warning! Naked neighbor!"

Kjære mor! Dagens middag var torskeruller med spinatfyll, gulrøtter, poteter og sitronsaus. (Hilsen B som husker middager bedre enn jeg gjør.)