Det har vært helg og en aldri så liten tur til Kragerø stod oppført på kalenderen. C, N, B og jeg (A) fikk stablet oss inn i bilen og satte snuten mot Kragerøland langt, langt borte fra Hønefossland. Jenter som nå er vant til å få i seg mat til faste tider blir gale av å plutselig ikke få i seg mat til faste tider, så lystene var mange da det ble et nødstopp på en stakkers bensinstasjon et sted i det fjerne. Jeg (A) hanglet hele fredagen og var litt slapp, svimmel og hadde et snev av vondt i halsen, så jeg tok det litt med ro på treningen men tenkte det skulle bli topp å komme seg bort litt i helgen. Allerede i bilen begynte denne hanglingen å utarte seg til noe som skulle bli mer enn bare hangling. Tettere og tettere nysing og snyting begynte så smått å bekymre de andre turmedlemmene, og formen til undertegnede var nedadgående. Jeg kunne fort ha blitt kastet ut av bilen mens den fremdeles var i fart, for her har ingen tid til å bli syke, men snille som de er lot de meg beholde livet. Etter nøye planlagt handling for helgens matinntak fikk vi parkert bilen og lastet ikke så rent lite bagasje ombord i den ventende tantebåten. Tantebåten, med tantesjåfør, brakte våre slitne rumper (vi er ikke vant til å sitte så lenge i bil lenger) til øyen hvor vi skulle tilbringe denne fabelaktige helgen.

C og N ser sitt snitt til å ta bilder og posere. Her kommer bagasjen lett til syne, tenker du kanskje, men neiiiida, halvparten av bagasjen og alle handleposene er gjemt bort i de hule benkene vi sitter på. Jentene vet da å pakke for meget. Det var godt med en tur på sjøen, og frisk vind i håret, og sikkert lurt for halsen... ;)
Det ble ikke snakk om å gjøre seg kjent i området da vi kom frem, nei, det måtte lages mat, og det helst fortere enn svint. Jeg er ganske sikker på at vi var døden nær der vi sultende pakket ut av handleposene. Mens de andre laget mat tetnet jeg (A) mer og mer, og innså at en sykdomsfri helg var bare å glemme. Jeg ble plassert på enerom for å begrense smitten mest mulig, men jeg tror ikke det hjalp stort, skaden var vel allrede gjort... time will tell...

Lørdag, sove lenge, sol, solbading og veldig varmt på terassen. Vi trasket oss ned til bryggen og la oss til for å la solen brune vår allerede røde hud. B kastet seg i kajakken og etter mye konsentrasjon og balansemestring kom C seg ut på sjøen også. Endelig så vi hva pilates er godt for. Jeg var helt fullstendig overbevist om at en viss C kom til å havne på sjøen, men hun klarte seg utmerket. Selv var jeg godt i gang med å snyte ut all væske jeg hadde i kroppen, og under den oppfatning av at jeg for hvert nys slet mer og mer på hva det nå enn er som gjør at øyeeplene faktisk holder seg på plass. At ikke de trillet avgårde og poppet på sjøen er et mysterium.


Svanene prøvde lenge og vel å gjøre som storken... haha.. nei, hva heter det? Ehm... De der med lange ben, som løper så fort... hmm.. *tenke tenke* B, hvor er du når jeg trenger deg? Okei.. hvilke fugler har vi.. gjess, spurv, meis, dumpapp, høne, måke, åååårh.. STRUTS!!!! JA! Svanene prøvde å gjøre som stutsen!!! Skjønner? Er ikke mange hjerneceller i aktivitet her. Nå er poenget borte. Stikke hodet i sanden, liksom.. men det er himla langt ned når man må svømme gjennom sjøen først, liksom.. jadda.. gir meg der, jeg.


Flinke damer som vi er hadde vi planlagt å gå tur, men i stedet for å gå tur vinket jeg farvel til de andre og fant seng og sovepose. Tur hadde sikkert vært fint, men svimmel og snytende som jeg var fant jeg ut at sengen fristet mer og satte derfor kursen mot det som skulle bli oppholdsstedet mitt for resten av helgen.

N er i gang med å lage grillspyd etter tur. Jeg klarte å lirke meg ut av posen og ta noen bilder og gjøre min plikt med pådekking av bord. Det var SÅ deilig med litt smak på maten igjen. Herlig med sunn mat, som er lett å lage og som faktisk smaker godt.

Varmt? Ja! Fryser jeg likevel? Ja! Hvor har halsen blitt av? Vet ikke. Det ser ut som om hodet er stappet ned i resten av kroppen. Bildet er faktisk ikke manipulert engang. Jeg tror hun som skal sy bunaden min hadde rett når hun sa jeg ikke akkurat hadde noen svanehals.

Her er jeg stilig iført min bolig for helgen. Herlig.

Sekken var plutselig klar for avreise, ergo måtte jeg være klar for avreise også. Det var bare å manne seg opp til båttur og noen timer i bil før jeg atter kunne finne sengen. Tross forkjølelse og tett hode var det en koselig hyttetur for min del. Veldig koselige jenter å reise med.


Har man ikke plass til alt i sekken pakker man like gjerne bare utenpå sekken.






Dagen i dag har vært fryktelig travel for min del. Man må jo stå opp så himla ofte for å spise alle de seks måltidene for dagen. Legen mente det var lurt å slappe av i dag, og så se an formen fremover. Mens svetten rant nedover ryggen fikk jeg i meg frokost, lunsj og middag og har fått mange trøstende kommentarer fra mine medtrimmere. Nå er det bare å hente siste måltid, helle i seg Cosylan og håpe på bedre tider. Det begynner så smått å letne allerede.

Kjære mor! Jeg gidder ikke skrive opp all maten for helgen. Det har vært grilling og pizza og diverse. ;) Godt alt sammen. SMASK!