Besøke, besøke...

Etter opprop og romtildeling på Moen bar det rett til skogs. Veldig ivrig etter å komme i gang blåste jeg langt i temperatur, mygg og klegg som konstant surret foran ansiktet på meg, og lettere snubling i røtter på stien. Jeg småjogget og gikk gul løype og var sånn greit fornøyd med tiden. 

Jeg har fått tildelt et rom som er for nyopererte pasienter. Med oppbygd seng og høyt toalettsete skulle til og med gangsperre gå greit. Når lårene skriker av smerte og man bare må sleppe seg ned blir ikke fallet så høyt likevel. :p

Fredag ettermiddag gikk turen videre til Oslo og besøk hos Ingvild, men før jeg kom så langt måtte jeg jo finne frem. Det var veiarbeidnog omkjøringer til å bli gal av. Jeg kjørte rundt og rundt på Ekeberg til den store gullmedaljen og var så oppgitt at jeg satt og pratet høyt for meg selv i bilen og viftet irritert med armene. Til slutt måtte jeg frem med gps'en igjen og trodde jeg var på riktig vei, men neiiiiida. Der gps'en sa jeg skulle svinge inn hadde de sperret igjen veien med store steinblokker. *KLIKK* Ettter å ha kjørt rundt i EN TIME mer enn nødvendig fant jeg endelig en vei som ledet meg til destinasjonen. Jeg tror frustrasjonen lyste av øynene på meg. Jeg ble heldigvis godt tatt imot av gode venner og utover kvelden ble god mat, vin og masse skravling høydepunktene. Ingvild forlot Camilla og meg sammen med en sovende Filip med beskjed om at hvis han våknet var det bare til å putte smokken inn i munnen hans igjen. Hun skulle hente maten vi hadde bestilt. Camilla og jeg så på hverandre og krysset fingrene for at han ikke skulle våkne. Hvem tror du våknet? 

Filip hadde plutselig gluggene åpne og var ikke helt fornøyd, så jeg tok turen inn til ham for å dytte smokken på plass. Jeg ble stående litt perpleks, for smokken var der den skulle være, og Filip gråt likevel. What to do? Jeg tok smokken ut, og dyttet den inn igjen. Ikke en lyd, så jeg listet meg ut. Strålende fornøyd med meg selv!

Lørdagen var det så varmt at vi holdt på å krepere inne, så vi gikk ut. Der var det varmere. Filippen fikk litt luft under vingene og vi skulle prøve å nyte litt kaffe. Litt kaffe i varmen funker, vettu, da blir man enda varmere.

I epletreet han dette kule fuglehuset kjøpt på Åhlens. Ønsker meg et slikt et! 

Turen gikk videre til Strømmen og disse bedårende menneskene. Har du sett så sjarmerende? Både Merete og Linn tok også turen innom, og det ble en superkoselig dag. Hanne, på to år, og jeg fikk skravlet og tegnet, lekt med playmo. Jeg fikk båret på seks uker gammel baby og vugget ham i søvn. 

Tiden kom for "hjemreise" og det samme gjorde tordenværet. Både Merete og jeg hoppet høyt i bilen da det begynte å lyne. Det er lurt at to som er like redde for torden er ute og kjører sammen og gjør hverandre enda reddere. Jeg kom trygt frem, da. :) 

Søndagen ble det litt styrketrening, på tide med litt "kroppsarbeid". Fikk testet musklene litt og det virket som om de var klare for kamp. Let the games begin!