Til Therese og Helene... og Laila.

Ja, det er riktig. Det er lenge siden nå. Jeg som trodde at jeg var i gang igjen da jeg skrev etterslepene etter påske, men neida. Sist var 7. mai, sier du? Tror ikke jeg orker skrive om alt som har skjedd siden da, men kan jo ta en rask gjennomgang av noe av det. Siden jeg stort sett har vært opptatt av meg og mitt, og min søvnbehandling, er det gjerne en million ting som har gått meg hus forbi i det siste. Jeg har rett og slett vært mye trøtt og sliten. Nå for tiden får jeg lov til å sove 5 timer i døgnet, så nå begynner det å komme seg litt, og jeg har pittelittegranne mer energi igjen. Oh joy! Det er kjedelig å ikke orke noe, kjedelig å ha enda dårligere hukommelse enn jeg pleier å ha, men så er det jo kjekt at man kan være med folk på dagtid også. Man vil jo ikke være sykemeldt, men noen ganger må man, og da er jo slike øyeblikk som en tur på Leos lekeland med søster og nevø kjærkomment. :)

Han er målbevisst, denne krabaten. Skal man rutsje, så skal man rutsje, om man så må klatre lenge og vel for å komme til målet. Heldigvis går mor bak og passer på. 

Wohoo! Gøy!

Han var rett og slett i lykkeland her med alle ballene. Baller er visst fantastisk artig. Det er spesielt artig å hive alle ballene ut av ballrommet slik at tante og mor må gå og rydde opp. Kjempegøy. 

Plutselig var det 17. mai, og jeg gikk på Liland sammen med kusine Karianne. Gikk til og med i tog. Svigerinne Janne vinker fornøyd fra lastebilen. Lucky bastard. Hun hadde nok ikke vondt i beina etterpå, hun, i motsetning til visse andre som travet på asfalt med bunadsskoene sine. Mhm. Må si at jeg synes det er litt stas med 17. mai og tog, jeg. Jeg har ikke gått i tog på veldig mange år, så det var litt gøy å gjøre det igjen. Manglet bare flagg. Jeg er ikke den som roper HURRAAAA høyest, men jeg vinker da til kjente vi passerer, og er dritlei innen vi når målet. 

Fikk være masse sammen med niese Susanne. Fikk da kjøpt masse kake, is og brus til henne... og til meg selv. ;) Det skal da være kos på en sådan dag. 

Senere på dagen gikk turen til min søster. Har ikke tenkt å skrive så detaljert om det som ble diskutert der, men jeg måtte ha med bilde av pavlovaen min. Dette er en bake it easy - kakeform som har vært i bruk. Dette fatet har altså en forhøyning litt innpå fatet. Det er meningen kaken skal være på denne forhøyningen. Min kake este langt utover, slik at når noen skulle forsyne seg stakk de kakespaden rett inn i kakefatet og alt endte i et evinnelig søl av krem og bær, og klissete fingre. Kake med stil! :p

Det gikk litt bedre med de grove sconsene jeg fikk mekket meg igjen. Liker dem veldig godt, altså. Jeg trodde at å ha syltetøy på var tingen, men nei. Jeg prøvde med kaviar og hvitost, og nå kan jeg ikke lage scones mer. Jeg synes det var så godt at jeg spiste til jeg fikk vondt i magen. Poenget var jo at dette skulle være sunt, ikke årsak til vektøkning. Nå er det sconesforbud en stund. *sukk*

Var ute hos RÅ (ute? oppe? hos? hva heter det?) en av disse sykemeldte dagene og satt inne og råtnet foran tv'en. Man når til slutt et slikt råtningspunkt at man innser at man må ta et valg; enten råtne fullstendig, eller komme seg ut og late som om man er sånn noenlunde oppegående. Jeg bestemte meg for det siste og gjorde meg klar for en rolig tur rett opp på Tveitavarden. Ikke noe stress, jeg hadde all tid i verden og kunne ta det i akkurat det tempoet jeg følte for. Det gjorde jeg. Nådde toppen på 38 minutter. Tre minutter senere enn rekorden min. VELDIG fornøyd med den. :) Var ekstremt snurt da jeg fant ut at det satt to damer der, og de satt på MIN plass. Makan! Jeg var så andpusten at jeg ikke klarte å kjefte på dem (ja, for det hadde jeg jo gjort.. særlig), og måtte fint sette meg et annet sted. Klarte ikke helt å slappe av siden de satt bak og skravlet høylytt, så jeg bestemte meg for å gå litt videre. 

Jada, neida, så plutselig var jeg på vei mot Kvamsfjell uten noe særlig med vann i flasken. Jeg skulle jo bare gå en liten tur. Den ble nesten 12 km, og jeg var så tørst da jeg kom til siste varde at jeg var på nippet til å drikke gjørmevann i småbekkene. Jeg sparte på vannet mitt slik at jeg skulle kunne ta en slurk da jeg var tilbake på Tveitavarden, og en slurk ved verkstedet. 

Fikk tatt noen bilder på turen. Det var en veldig fin tur, men jeg var altfor opptatt av dette vannet til å egentlig nyte det noe særlig. Jeg gikk meg helt tom for energi, og på slutten var det så vidt det gikk på frem. Kom meg i hus og drakk en liter vann på styrten, og satte meg rett ned i stolen foran tv'en som en amøbe og ble der et par timer før jeg gadd å bevege meg mot dusjen. O' du herlige, energiløse verden. Det hadde kanskje vært lurt å begynne turene litt roligere? Noe litt kortere sånn i starten? NOPE!

Har du sett så skjønne??? Jeg fikk være barnevakt for Ingrid mens mor var til legen, så da besøkte vi Sebastian og Kjersti. :) *Besvim* Disse her MÅ jo bare bli kjærester når de blir større. :)

Det er mye trivsel i litt pynt. Henger blomsten med hodet putter jeg den i en liten skål, og så blir den fin likevel. 

Her er den hersens mariusgenseren min søster skal få i julegave. Har rekt opp igjen to ganger nå, så nå er det tredje gangen jeg strikker den. alskjfaøljfløsjfø !!! Nå bør den bare bli bra! Det er lenge til jeg skal strikke mariusgenser igjen!

Nå ble det litt smådrypp av bilder her. En historie her og en historie der. Her var jeg på tur til Gamlehaugen sammen med kusine Nina. Kjekt å gå langs motorveien og prate litt. Litt sånn sår i halsen etterpå av å prate så høyt, men det er jo nesten litt sjarmerende. Føler liksom ikke at samtalene blir så private, da, men trøster meg med at jeg ikke tror så mange andre hører så mye i den trafikkstøyen heller. Heldigvis er ikke hele turen langs motorvegen. Det nye nabolaget til kusina er jo fiffestrøket. Folk har penger, altså. De husene der er ikke gratis, for å si det sånn. Litt gøy å gå og drømme når man sniktitter inn i hagene til folk (ja, jeg gjør det).

En søndag, eller var det lørdag? Husker ikke.. i hvert fall.. en dag.. spurte RÅ om jeg ville være med på Austlendingen. Jeg har bare hørt om denne turen som var tung og bratt, og vet ikke egentlig hva som gikk av meg, men det føltes helt greit, og jeg gruet meg ikke, så hvorfor ikke hive seg på da. Ryktene viste seg å være sanne. Det var tungt og bratt. Toppen ligger 812 moh, og det kjente jeg. Vi hadde oss noen gode pauser på veien, og heldigvis for det. Det var kanskje ikke veldig smart av meg å legge meg ned og bade i snøen, men jeg bare måtte. 

Snøbildene skal ikke egentlig komme før litt senere, men siden jeg skrev om snøbading så passet det liksom så godt å ta dem retter etter det. E du me?

Snøbading var egentlig litt kaldt, det. Jeg slengte meg ned og angret med en gang. Skreik litt usjarmerende "tabildetabildetabilde skyndt deg TA BILDE!!". Jada. Sikkert en fryd å gå på tur med meg. 

Til info så ble t - skjorten våt, og veldig kald. Anbefales!

Her er bilde fra en liten rast. Gått et stykke og enda et stykke igjen. Veldig glad for at vi hadde god tid, tror ikke jeg hadde klart å presse meg så mye hardere den dagen. "Vi har god tid. Lenge til butikken stenger", sa RÅ. 

Sant. HER skulle snøbildene komme. Dette er ikke en snasen dans han holder på med, men han har galant truffet snøballen han hadde pakket sammen. E så dyktig, asså. 

Se, så fint, da! :)

Ser du? Der oppe... oppe til venstre.. der er varden! HURRA!!! Da var jeg glad! :)

Fine, fine varden. Liker varder. Velkommen, du klarte det, du nådde målet. :) Skriv i boken, og ta frem klippekortet. Hvil deg, kjære, du fortjener en pause. *Sukk* Varder er fine!

Jepp. Var godt fornøyd der. 

Der oppe ser du fossen renne ut. Det var der vi hadde første stoppet på turen på vei opp. Dette bildet er tatt vel nede igjen. Jeg har her vært småsutrete, direkte sutrete, og på randen til sur på vei ned. Var LITT sliten i beina, og knærne gikk til slutt bakover (!) i stedet for fremover (tegn på at man er litt sliten, ja) når jeg tok litt for store steg nedover. På dette tidspunktet sitter RÅ i bilen og venter på at jeg skal få ræven i gir og komme meg til bilen i tide. Der oppe du ser fossen renner ut, der var jeg så sliten at jeg veldig gjerne skulle tatt en pause, men jeg turde ikke spørre, vi hadde dårlig tid. Butikken stengte snart... Tror klokken var tre på ni da vi svingte inn foran butikken, så jeg tror jeg skal være glad for at det ikke ble noen pause ved fossen. Vi var begge enige om at det hadde vært en fin tur. ;)

En dag jeg trodde jeg var up for it la jeg i vei mot Lyshornet. Fint vær, fin temperatur, og jeg følte meg fin i formen. Kom meg så vidt opp de to første skogholtene, ikke i nærheten av halvveis engang, før jeg stod med geipen i grusen og kjente kvalmen stige og svimmelheten ta overhånd. Måtte rett og slett stå helt i ro i evigheter og bare summe meg. Snudde for å gå til bilen igjen, men synes jo det var for gale også, så jeg snudde igjen og begynte å sige oppover igjen. Skritt for skritt, og meeeeget sakte seig jeg oppover. Kom meg opp, da. 11 minutter saktere enn rekorden, men vet du, det var jeg faktisk veldig fornøyd med den dagen. At jeg i det hele tatt kom opp var en seier. Igjen hadde jeg for lite vann med meg, og kun nøtter til å tilføre næring. Begriper ikke hva jeg tenkte på. Man blir jo kjempetørst av nøtter. Skulle tro jeg var helt turamatør. Helt tydelig at hodet ikke helt har fungert som det skal. Jeg spinket og sparte på vannet slik at jeg skulle ha litt til nedturen også. Følte meg egentlig helt rævva. Hørte plutselig masse pesing bak meg, en jente som jeg tror var døden nær la seg ned ved postkassen og hveste som gal. Litt etterpå kom en "gutt" også. De hadde brukt 24 minutter opp. Fint det. Hadet!

Fin utsikt der oppe. Jeg må alltid, alltid ta bilder der oppe. Føler jeg ser kjempelangt, men får det liksom ikke med på bildene. 

Der nede på den lysegrønne flekken et sted står bilen og venter på meg. :) Varme bilen. Dritvarme bilen. 

Kjempefin sti å følge, dog noe bratt til tider.

Vel nede igjen legger man merke til de sjarmerende, idylliske omgivelsene. På vei til skogen ser jeg det ikke, da bare gruer jeg meg til oppstigningen. 

Her ligger kuene og kuler'an. De gidder ikke engang glo på deg når du går forbi. Tror de er litt vant til folk.

Hjemme igjen føltes det helt greit med fruktsalat i belønning. Elsker sommeren og alle gode fruktene. :) Jada, og bærene. 

Har kjøpt meg noen blomster og prøvd å gjøre det pittelittegranne trivelig ute i den grusomt stygge trappen min. Mams og paps kom senere og fylte på med noen blomster de også. :) Me like! Ja, det er mariusgenseren du ser der. Hersens aøldsfjaf. ;)

Brormann fikk RÅ og meg med på tur rundt Myrdalsvannet. Fin, liten tur på grusvei. Grei for en ruslings, eller for folk med barnevogn.

Vi ble ikke helt enige i om turen hadde gått fort eller sakte da vi kom til bilen igjen, men det spiller nå ingen rolle så lenge turen var fin, og det var den. 

Søndagen valgte RÅ og jeg å gå litt brattere tur igjen. Jeg hadde egentlig tenkt Lyshornet igjen, men følte jeg begynte å bli litt lei av den, så jeg sjekket Ut.no og fikk opp Vardefjell som forslag, så da testet vi det. Vi parkerte ved Kaland idrettshall, og jeg synes det var rent idyllisk ved vannet. Da må man ta bilde. 

Tar gjerne flere bilder når jeg først er i gang, jeg. 

Å, så fine bilder.. 

Turen begynte med at vi gikk over veien igjen, og opp forbi noen hus, før vi gikk over et jorde og kom ut på en traktorvei som førte oss til skogen. Vi snakker stigning fra første skritt. Stigning fører ofte til bra utsikt, og det gjorde det denne gangen også. Da jeg stod og knapt fikk inn luft på traktorveien klarte jeg å snu på hodet og fikk med meg utsikten over vannet. Det var verdt det allerede her. :)

Turen fortsatte inn i skogen og her ble det enda brattere. Tempoet gikk ned, det gjaldt å holde jevnt sig oppover. Jeg satte meg et mål om at jeg skulle opp "dit" før jeg fikk lov til å ta meg en pause, og vet du, jeg kom meg opp "dit". Lenger oppe i skogen møtte vi på noen skilt som pekte i hver sin retning. Jeg hadde ikke snøring hvor vi skulle, men RÅ mente han hadde sett et av navnene før i en turbeskrivelse, så vi valgte å gå til høyre og fortsatte på sti i skogen. Ifølge turbeskrivelsen på Ut.no skulle vi komme til en anleggsvei vi skulle følge et stykke før vi skulle inn i terrenget igjen. Den veien møtte ikke vi, så vi gikk nok feil vei, men det gjorde absolutt ingenting, for nå fikk vi gå i terrenget hele veien i stedet. Vi passerte noen litt myrete områder, og fikk med oss ni millioner fluer på veien, og klegg. Elsker klegg. ;)

Oppe var det denne utsikten som møtte oss. Helt greit. :)

Liker slik sti som dette. Velger det glatt foran anleggsvei!!!

Ja, altså, man må jo ta en selfie eller to. ;)

Her var det bare fint, fint, fint. Tok bilder av en hoppende galen mann også, på vill jakt etter å få drept noen fluer og klegg. Tror ikke jeg skal legge ut de bildene. Noen blir veldig irritert på fluer og klegg. Hihi. Vittig å se på!

Her ble det en liten pause før vi bestemte oss for å gå litt videre og se hvor stien førte oss.

Kom til slutt til en annen varde litt lenger inne, på Orretua. Der skulle jeg være litt artig, vet du, og sprang og jublet mot varden. Jada. Der kom det jo en annen mann også. Fint det. Mens RÅ klikket på fluene kom jeg i preik med mannen, og det viste seg at vi jobbet på samme sted til samme tid, og husket ikke hverandre i det hele tatt. Han husket mamma i kantinen, da, men det er ikke så rart. Menn blir ofte glad i damer med mat. :p 

Noen dager senere tok jeg turen en gang til, jeg. Denne gangen klarte jeg å gå den to minutter raskere og uten å ta noen pauser på veien. Holdt på å omkomme, men det var greit å få presset seg litt. Ingen fluer denne gangen. Deilig! :)

Sørget for å ha med masse vann og eple. Har jeg endelig lært? Sikkert ikke... 

Elsker slike bomullsdotter. De er så fine. 

Litt bilder av brattestien og skogen her. 

Får ikke frem hvor bratt det er. Man må rett og slett bare gå der selv, tror jeg. 

Fikk brått og uventet plutselig bursdagsgave av Ninakusina en kveld etter å ha passet Ingrid pittelitt. 

Det er jo lenge til jeg har bursdag. :) Så koselig. :) Måtte sette den inn til peonene. Lysestaketing fra Riviera Maison. Me like!

Hmm.. skulle jeg strøket den løperen, mon tro?

Frukt og bær!! YAY for koselige mellommål. :)

Bilde tatt på vei til Hordnesskogen hvor jeg skulle møte Wenche og Trulte for en runde i skogen. Guh, kor koselig. Glemte å ta bilde av en noe svart hund etterpå. Godt å se lys retriever bade i gjørme igjen. Savner Oliver!

Bord dekket for fine gjester. :) Glemte jo å ta bilde av dem. Bordet er jo enda finere når gjestene sitter der. Arg. Jaja. Hadde en kjempekoselig jenteskravlekveld nå på fredag. Kjekt at jeg har så fine og trivelige folk rundt meg. :)

Denne boken begynte jeg på i august. Det er en skam. Har tatt den frem igjen nå som døgnet har blitt så mye lenger og jeg skal fylle 20 energiløse timer. Om koppen havner litt på skeiva innimellom går vel greit. :p Ble ferdig med boken nå i helgen. Må si jeg liker hun der Camilla Läckberg (eller noe sånt), altså. Grei underholdning. Krim, selvsagt. 

Var ute og kjørte litt på søndag. Traff på denne karen her. Synes han ser litt pjuskete ut, håper han ikke er syk, stakkars. 

Her må jeg redigere litt... traff ham ikke med bilen, altså. Han lever enda! Traff, som i møtte på...

Mandag var det på tide ny tur. Helt ny tur for meg. Jeg hadde ikke gått den før, og visste derfor ikke hvordan jeg skulle legge an løpet. Jeg begynte friskt. For friskt. Synes det gikk strålende flott oppover, men hildrane du som jeg møtte veggen etterhvert. Vi kom til en kleiv nesten helt på slutten, og da var det tomt for krutt hos meg. Hoho! Måtte stoppe og ha pause for hvert andre trinn. Vi kom da opp til slutt, og det var som rene lykken. Kjempefin utsikt!! 

Lykken ble kortvarig. Jeg begynte å fryse noe helt sinnsykt, og plutselig kom det en voldsom mageknip. Satt og skalv en stund og RÅ kledde på meg. Kjente plutselig at det gikk et "ras" i magen, og da bare vet man at det ikke er en lykkelig slutt i vente. Prøvde instenst å ignorere det, og bestemte meg for at jeg skulle klare å komme meg hjem før eksplosjonen skulle bli et faktum. Prøvde å prate med Ronny og RÅ og late som om jeg følte meg normal igjen. Gikk for å se på en stein litt lenger nede hvor lynet har slått ned en gang. Klarte ikke synes den var litt interessant egneng. Var omtrent i knestående og måtte innse at slaget var tapt. Det var bare å finne seg en skjult plass og la ydmykelsen ta en. Akk. Det er ikke litt gøy engang. 

Vi fikk etterhvert kommet i gang med nedstigningen igjen, og jeg trodde flere ganger at jeg måtte inn i buskene igjen, men det gikk heldigvis bra. Usj. Har hatt bedre turer, for å si det sånn. Tror jeg må ta den turen en gang til, helst uten magevondt, så kanskje jeg liker den bedre. Det var jo veldig fint der, da.

Kom meg hjem og var dårlig i magen lenge. Måtte bare avlyse kino - caféavtale med Randi også. Jeg som hadde gledet meg sånn. :'(

I dag var jeg på trening igjen. Trente vekter for første gang på over en måned. Forventer at gansperren kommer snikende i morgen, og jeg kommer til å gå rundt og se rar ut i bevegelsene noen dager. Gleder meg. :p Tok overkropp i dag, tenkte å ta beina i morgen. :s

Proteinshake som belønning smakte såååå godt! :)

Prøver å lære meg å like kiwi for tiden. Ser jo så god ut, og denne her må jeg faktisk innrømme at smakte godt. Hurra! Det er første gang. :)

Matbilder i dag, altså.. her er middagen. Kyllingsalat i speltlompe. Å, så godt det skulle være.

Smakte PY! Har antagelig krydret det helt feil, for det var rett og slett ikke godt i det hele tatt. Fysj!

Har gjort det begredelige i dag og tatt mål av kroppen både her og der. Må jo følge litt med. Det er meningen at det skal virke motiverende. Vi får se, da, vettu. ;) Nå er det i hvert fall gjort.