Etterslep...

Usj, nå ligger jeg langt etter, her. Det er vel bare å ta tastaturet fatt og begynne, tenker jeg. Akkurat nå sitter jeg og er litt høy på sukkerfri og hvetefri muffins som ble innhalert til kvelds. Yummy!

I dag går turen tilbake til 1. påskedag, og tur til Klessfjellet sammen med pappa og RÅ. (Visste du forresten at sukrin gir en litt rar følelse på tungen.. liten digresjon mens jeg tygger på litt av sukrinmelisglasuren.) Jeg hadde bestemt oss (RÅ og meg) for at vi skulle på Klessfjellet. Jeg husker påsken for 10 år siden, da gikk vi på familietur til Klessfjellet, og jeg har ikke vært der siden, så nå SKULLE jeg. Det hadde vært tørt og fint vær lenge, så da kunne jeg unngå de verste myrområdene, så det var perfekt for en tur dit. Problemet var at jeg ikke helt husket veien.

Jeg hadde noen uker i forveien hintet til pappa at om vi var på hytten samtidig i påsken så måtte vi gå til Klessfjellet, og han var både positiv og negativ til det. Han mente han ikke ville klare å gå dit. Jeg spurte ham likevel da RÅ og jeg var klare til å gå om han kunne tenke seg å være med likevel. Jeg tror kroppen hans sa nei, men øynene lyste av JAAA, så han ble med. :) Kjempekoselig tur ble det. 

Vi hadde kaffe på termos og gode kjeks til å gumle på når det endelig var på tide med en rast. På bildet over står jeg og peker bort til Klessfjellet fra Såtane, og vannet nedenfor er Krokodillen. Pappa har andre navn på det også. Tror ikke det står Krokodillen i noe kart, men for meg heter det Krokodillen. 

Her på Såtane har pappa og jeg vært før. Jeg husker en veldig koselig tur for mange, mange år siden. Jeg synes vi hadde gått langt og lenge, og det blåste masse. Da gikk vi hertil og satte oss i le for vinden. Han drakk kaffe og jeg drakk saft og så pratet vi. Jeg husker overhodet ikke hva vi pratet om, men det er et godt minne. :)

Vi gikk ned langs Såtane og til andre siden av Krokodillen. Paps stoppet og pekte på en hvit pil han hadde malt i "fjellet" en gang for lenge siden. Han hadde malt den slik at Kjersti og Roy'en skulle finne veien en gang, men Arnold'en (en som bor uti der og vandrer mye i myrene der ute) hadde syntes det var helt forferdelig at han kunne male på fjellet på den måten. Ødelegge naturen. Nå vet i hvert fall jeg at jeg skal se etter pilen neste gang. Den har falmet og man kan nesten ikke se den lenger, men den er der, og den er pappa sin! :)

Han hadde nå godt driv der han for i fortroppen og viste oss vei gjennom svidd lyng. Var litt finere før brannen for et par år siden, men det kommer vel tilbake.

Vannet så veldig deilig ut, men må innrømme at det var nok hakket for kaldt til å drømme om å legge seg uti for et avkjølende dypp. Jeg hadde nok dødd. Ikke vet jeg om det er igler og slike uhumskheter i det vannet heller. Best å ikke ta sjansen. Har jo drikkevann rett bortenfor. :p

Her, vet du, kjenner jeg meg igjen. Her er vi nesten fremme, og den gangen for ti år siden syntes jeg vi hadde gått i en evighet og var så sliten. Ikke helt samme formen denne gangen, heldigvis. :)

Vi så ikke helt stien ned skråningen med en gang, der hadde falt ned et tre som lå over stien, men RÅ fikk fjernet det så da kunne vi klatre nedover. 

Her hadde vi tenkt å sitte og nyte litt kaffe og noko attåt, men "benken" vår var overtatt av en hel gjeng med maur, så vi måtte finne et annet sted å sitte. Funket det også, men altså, uforskammet av mauren! Vi skulle jo sitte og dingle med beina og se på utsikten!

Pappa og meg - selfie. Tror det kom litt overraskende på. 

Jeg for jo rundt med karene satt og pratet. Måtte jo ta litt bilder. Prøvde å fange en maur på film, men de beveger seg fort de der rakkerne. 

Vi travet oss opp igjen den bratte skråningen, men papsen satte ikke kursen hjemover, neida. Han skulle vise oss et utsiktspunkt litt lenger borte, så da måtte vi bare gå dit også. Svidde stikkebukser og tynn tights er ikke en glimrende kombinasjon, men slikt gjør ingenting når du hører pappa si slike ting som "hadde så lyst til bare å få sjå da ei siste gång". Da er de nye blåmerkene ikke noe å klage på!

Stedet han skulle vise oss skuffet ikke. Her går det rett ned. Jeg prøvde å gå lenger ut på kanten men fikk grei beskjed om å komme meg på "sikkert land". Dette var en hylle som kunne rase ut, og det var et stykke rett ned, så da var det best å gjøre som man fikk beskjed om.

Staver er lurt på tur!! Da kan man gå lenger enn langt. :)

Rastepauser er veldig viktig. Da røk det til litt mer vann, og de siste kjeksene også. 

Svidd busk. Dette var mye stiligere inni hodet mitt, men jeg klarte jo å kutte ene greinen på bildet, og tok jo selvsagt bare ett. Jeg så jo ikke noe i det hele tatt med solen rett i trynet, og de andre som var langt foran, så da stappet jeg mobilen i lommen og labbet etter. Tror det kunne blitt et kult bilde hadde jeg bare tatt meg tid til å gjøre det ordentlig. Neste gang!

Innerst i gjerdet. Papsen er på vei til bilen og turens slutt. En kjempefin tur var det! :)

Dagen ble avsluttet med spontangrilling av det vi fant og det vi klarte å skrape sammen av det vi egentlig hadde planlagt å lage andre måltider med. Godt ble det, og koselig var det. :) Og noen ble solbrent. :)