Tilbake...

Solnedgangen i Hole er så nydelig. :) Dette kan jeg sitte leeeeenge og se på. :)

Ny lue. Me happy! :)

 Hvordan kan det ha seg at akkurat når jeg har tatt på meg turtøyet og gått ut, så regner det?
Hvordan kan det ha seg at når jeg står og lager salat, så mangler jeg selvsagt favorittingrediensen. (Alle ingrediensene er jo selvsagt favorittingredienser, siden salaten ikke er like god hvis noe mangler).
Hvordan kan det ha seg at når jeg endelig har kommet frem til hvilket antrekk jeg skal ha på meg, så er det ikke mange av de plaggene jeg finner. De er som sporløst forsvunnet. Ofte er grunnen at jeg aldri har kjøpt klærne, bare hatt veldig lyst på dem, men så viser det seg at lommeboken, og det kroneantallet som står på lappen ikke er helt enige.

 Bildet er tatt på Hardangervidden et sted. Mamma vet nøyaktig hvor...  Her var det så fint at jeg måtte bare hive meg ut av bilen og ta litt bilder. Det var litt variert føre over fjellet. Det gikk veldig bra, men var litt utrivelig med skikkelige snøbyger, og veldig kalde grader på toppen der. Men sommerdekkene mine klarte det også, dem. :)

 Hjemme hadde mamma stilt opp med blomster og mat i kjøleskapet. :) Snille, snille mor. :) Tusen takk. 

Første turen gikk opp Stendafjellet. Men mens jeg stod på toppen og peste som gal så jeg at solen fremdeles var oppe, så hvis jeg kjappet meg kunne jeg kanskje rekke solnedgangen fra Fanafjellet. Så det gjorde meg. Kom meg ned til bilen så fort jeg kunne, og satte snuten mot Fanafjellet. Jeg tror jeg aldri har gått så raskt opp det fjellet før, men belønningen på toppen var upåklagelig! :)

En liten tur ut på Espeland hører også til favoritturene mine. Deilig å sitte i trappen nedenfor badehuset og se på solen som legger seg i sjøen. :)

I dag er det søndag, og jeg kjenner at jeg ikke har lyst til noe som helst. Det har gått noen uker siden jeg dro fra camp, og det har skjedd ting som jeg ikke har så lyst til å skrive om her. Det har ført til utrolig mye tenking, utrolig lite soving, utrolig mange tårer, og nå føler jeg meg utslitt. Det betyr vel også at det er på tide å ta tak og komme seg litt ovenpå igjen.Ut og gå selv om det regner, kose seg på kveldene med stearinlys og te, produksjonen av julekortene burde vel strengt tatt vært i gang lenge allerede.

Torsdag ble Hildekusina førti år. 28 hadde vært mer riktig, tror jeg. Av meg fikk hun.... ingenting. Jeg får legge hodet i bløt og se om jeg kommer på noe. Hva gir man til 28 år gamle 40 - åringer?
Magnhild hadde bursdag på fredag. Da fikk jeg spørsmål om jeg ville være med ut og spise, og så luffe videre på pub etterpå. YAY, tenkte jeg, og ble med. Veldig god mat, veldig god vin, og veldig hyggelig selskap. Men partyhumøret mitt er da ytterst ustabilt for tiden, for da Magnhild og jeg pratet litt om alt som har skjedd spratt tårene frem igjen hos meg. Det er visst bare tiden som hjelper for slikt. Bra jeg ikke var der for å sjekke opp karer, ingenting er vel så sjarmerende som en jente som sitter i kroken og hulker litt.

Jeg har funnet ut at disse kulene er veldig meg... Så disse ønsker jeg meg... *host* *hinthint*.. ;)

 Man skal prøve å få i seg et lass med grønnsaker, og hva er vel bedre da enn thaisuppe man aldri har laget før? Litt overkokt blomkål og brokkoli, litt svidd løk, og creme freche som ble tilsatt for tidlig slik at suppen skilte seg ga likevel et nydelig resultat. Det smakte goooodt. 

Planen i dag er å rydde soverom og spisestue. Jeg prøvde meg på soverommet i går, men det endte med at jeg rygget ut igjen og la meg på sofaen i stedet. Det fungerte kjempefint, men alt rotet er der jo fremdeles, så jeg får prøve å rygge inn i dag, kanskje det går bedre da. Belønning får bli tur i skogen. :)

For tiden jobber jeg 60%. Må si jeg setter pris på at det tilrettelegges slik at det skal bli til det beste for meg. Og selvsagt er det kos å finne slike rosa lapper på pulten sin når man er tilbake. :) Og så må jeg si at å si GOOOOD HHEEEEEELG når jeg går på torsdagen er helt nyyyydelig. :)