Solnedgang. :) Kanskje ikke den tradisjonelle solnedgangen, men jeg tar det jeg får, jeg. Ikke verst å få med seg både soloppgang og solnedgang fra et og samme sted.

Jeg vet Åse leser bloggen min av og til, så jeg synes hun skulle få et bilde på trykk, hun også. Dette var jo fint. Det er godt du oppfører deg eksemplarisk på fest, Åse, og stapper Soletti inn der du kan. Dette tyder ikke på at det begynner å gå mot de sene nattetimer i det hele tatt, og dømmekraften er nok fremdeles inntakt. Vi trenger ikke prate om hva jeg drev med!!! Jeg synes knipekamp med Anders plutselig var kjempeartig, og dansing gikk over til å stå midt på gulvet og snurre rundt og rundt.

Jeg har nå endelig fått meg en hel natts søvn, bortsett fra de gangene jeg våknet, da, men sånne korte digresjoner skal man se bort ifra. Jeg har vært litt på tuppa de siste dagene siden jeg ikke har sovet i det hele tatt. Verden går liksom litt saktere da. I hvert fall min verden. Reaksjonsevnen svekkes, og man bruker mye lengre tid på å utføre alle gjøremål. Slooooowmotion... eller... the sloooow shoooow... Jeg hadde tenkt å gjennomføre trening som planlagt, men må innrømme at det har blitt litt slooow der også de siste dagene. Tirsdag var jeg på rocketime på spinningen. Instruktøren, en bergenser, var så lite inspirerende som det er mulig å få til, tror jeg. "okei, opp" "ned igjen" "opp igjen" "ned igjen" var stort sett det vi fikk høre gjennom hele timen, bortsett fra en detaljert beskrivelse av hvordan man skal stille inn sykkelen i begynnelsen av timen. Man får lyst til å rive av seg svettebåndet og kaste det på henne for å se om hun reagerer da, og våkner til liv. Det ville nok vært noe ondskapsfullt siden det er gjennomvått... 'knegg* Etter å ha trakket meg gjennom "Poison" og "We will rock you" var det bare å fylle på med litt styrke og finne ut at kroppen hadde fått nok, og ta fatt på den skumle, skumle veien hjem. Å gå på de lite opplyste stiene bakenfor alle husene på kveldstid er ikke supergøy, og kan få i gang fantasien hos de fleste. Da er det bare til å putte "We are the champions" eller "Eye of the tiger" på ørene, og så føler man seg uovervinnelig.

Onsdagen startet heller dårlig. Enda en natt uten søvn og masse sånn tante - rød - er - på - besøk- vondt, så da droppet jeg enkelt og greit spinningen på morgenen og tenkte så kjekt at det skulle jeg ta igjen senere på kvelden. Jaaaada. Særlig. Jeg dro som planlagt til vaksinasjonskontoret og møtte en veldig hyggelig og raskttalende lege som informerte meg om både det ene og det andre om de forskjellige vaksinene. Han pratet så fort at det var skvett umulig å få med seg alt, og plutselig satt jeg med nåler i begge armene og ble pumpet full av "levende" vaksiner. Tjohei! Legens ordre: du får ikke trene på noen dager. "Ehm... jammen.. eg ska jo trene i kvell. " "Nei, det skal du ikke!" "Du kommer nok forresten til å stivne godt i armene utover kvelden." Herlig! Ikke var det gratis heller. Snøft! Flott at jeg hadde time til treningsveiledning senere på kvelden, da.
Jeg kom meg på veiledningen, og utførte de nye øvelsene uten å ha noe særlig med vekter på og følte meg kjempesmart. Der stod jeg blandt alle disse hardbarka mannafolka som pumper jern til frokost, lunsj og middag, og har tattoveringer fra lilletåen og opp til ørnene og helst litt over, og hadde de aller, aller letteste vektene. Jada, gutta, nå kommer jeg og tar dere! Bra jeg hadde Puma t - skjorten på i hvert fall. Nå blir jeg litt forstyrret i skrivingen da musikken er litt mentalt forstyrrende... "tie your mother down.. " Tror jeg står over det.

Her sitter jeg med stive armer og lurer på hvordan dagen skal bli. I kveld blir det en tur til NRK for å se på Nytt på nytt sammen med en venninne. :) Yay! Blir bra.