Tøtta har gått fullstendig bananas med sminken i dag. Jeg var så grusomt slækk etter siste dusjen at jeg fant ut jeg måtte sprite opp tilværelsen litt. Jeg som trodde at nå var sykdommen over og det bare var å kaste seg ut i det igjen. Mhm... svimmel og tungpusten gikk ikke alt etter planen. Trodde jeg skulle gå i bakken etter å ha tatt på alt for mange vekter på kneløft. Er ikke god, vettu, tror jeg er sterkere enn det jeg er . Må nok passe meg litt, ellers sitter jeg vel plutselig med tenna i tærne og smatter på tåsosen. Andre aktivitetstime var i dag innebandy. Inn i heitaste kor artig da va! :) Vi sprang og herjet på med køllene våre. Utrolig moro. Bare så synd det ble et skjær i gleden ved at stakkars Y skadet seg. Heldigvis var snille fysioterapeuten fremdeles på jobb og tok seg av henne. Men innebandy må vi definitivt spille igjen, og heller lære oss å være forsiktige, for det var rasende festlig. Det var mord i blikkene og man ga ALT da man løp etter den pittelille hvite kulen som fort blir flat hvis du tramper på den. Å få en kølle i skinnleggen gjentatte ganger gjør vondt, men det har du ikke tid til å tenke på akkurat da, men noen timer senere når leggen så snedig skifter farge erindrer man pluselig at det kom noen køller både her og der. Jada, så klarer gutta å tenke koffert når de leser dette, men vær så god... her er det servert til dere.
Jeg gikk altså bananas med sminken og skred inn til middag som en annen oversminket nikkedukke. Det er jo en grei måte å få litt oppmerksomhet på når man til vanlig går rundt her som en druknet svettesekk. Jeg kunne jo ikke la all sminken gå usett, så jeg ble med de skjønne damene inn til kjøpesentere og tråkket rundt i butikkene uten å kjøpe så meget.
Jeg klarte å love DE at jeg skulle KNUSE ham i biljard i kveld. Gjorde ikke det, vettu. Var ikke i nærheten av å ha sjangs engang. Jeg spilte faktisk bedre i går. Det var jo ikke meningen at biljardutviklingskurven skulle gå nedover. SNØFT! I morgen... da, DA blir det bra!

En annen kurve som har oppført seg som den skulle var vektkurven. Nå har jeg gått ned 11 kg, og 8 cm rundt midjen. :) Jeej. Går riktig vei.

Kjære mor: Dagens middag var kalkunpølser med alle mulige slags rare grønnsaker som prøvde å spise litt av (jeg liker jo vanligvis det) og pasta. Fikk ikke ned så mye, men det endret seg da desserten kom frem. I dag fikk vi nemlig ta to små kakestykker, krydderkake og banankake. :) SUKKERKICK!!! :) Alltid artig med sukkerkick.

Tirsdag og 2. dag jeg er borte fra treningsopplegget her. Har stort sett bare lagt i sengen og sovet hele dagen frem til middag. Ja, JEG har sovet. Brått og uventet var det akkurat som om jeg var ferdig med hele sykegreiene og da gadd jeg ikke ligge lenger. Er fremdeles ikke helt med, men for å være ærlig så er jeg vel aldri det. :p Plutselig var jeg med og spilte kubb (mitt lag vant jo selvsagt fem av seks ganger... heh... det skal dog nevnes at det ikke var min fortjeneste), og så ble det jammen meg biljard i dag også. Biljard er vanskelige greier. Det må øves. Masse! Innen jeg bare har åtteren igjen er jeg så drittlei at jeg ikke gidder å konsentrere meg lenger og kulene går bare veggimellom.
Tusen takk til B som har kjøpt medisiner og alt mulig for meg de siste dagene. :) THANK YOU!!! Hva skulle jeg vel gjort uten deg?
I morgen er det tilbake til treningen igjen. Krysser fingrene for at de andre ikke plutselig har kommet i myyyyye bedre form enn meg.

Kjære mor! Dagens middag var røkt svinekam med poteter og rotstuing, og sjysaus.

Det har vært helg og en aldri så liten tur til Kragerø stod oppført på kalenderen. C, N, B og jeg (A) fikk stablet oss inn i bilen og satte snuten mot Kragerøland langt, langt borte fra Hønefossland. Jenter som nå er vant til å få i seg mat til faste tider blir gale av å plutselig ikke få i seg mat til faste tider, så lystene var mange da det ble et nødstopp på en stakkers bensinstasjon et sted i det fjerne. Jeg (A) hanglet hele fredagen og var litt slapp, svimmel og hadde et snev av vondt i halsen, så jeg tok det litt med ro på treningen men tenkte det skulle bli topp å komme seg bort litt i helgen. Allerede i bilen begynte denne hanglingen å utarte seg til noe som skulle bli mer enn bare hangling. Tettere og tettere nysing og snyting begynte så smått å bekymre de andre turmedlemmene, og formen til undertegnede var nedadgående. Jeg kunne fort ha blitt kastet ut av bilen mens den fremdeles var i fart, for her har ingen tid til å bli syke, men snille som de er lot de meg beholde livet. Etter nøye planlagt handling for helgens matinntak fikk vi parkert bilen og lastet ikke så rent lite bagasje ombord i den ventende tantebåten. Tantebåten, med tantesjåfør, brakte våre slitne rumper (vi er ikke vant til å sitte så lenge i bil lenger) til øyen hvor vi skulle tilbringe denne fabelaktige helgen.

C og N ser sitt snitt til å ta bilder og posere. Her kommer bagasjen lett til syne, tenker du kanskje, men neiiiida, halvparten av bagasjen og alle handleposene er gjemt bort i de hule benkene vi sitter på. Jentene vet da å pakke for meget. Det var godt med en tur på sjøen, og frisk vind i håret, og sikkert lurt for halsen... ;)
Det ble ikke snakk om å gjøre seg kjent i området da vi kom frem, nei, det måtte lages mat, og det helst fortere enn svint. Jeg er ganske sikker på at vi var døden nær der vi sultende pakket ut av handleposene. Mens de andre laget mat tetnet jeg (A) mer og mer, og innså at en sykdomsfri helg var bare å glemme. Jeg ble plassert på enerom for å begrense smitten mest mulig, men jeg tror ikke det hjalp stort, skaden var vel allrede gjort... time will tell...

Lørdag, sove lenge, sol, solbading og veldig varmt på terassen. Vi trasket oss ned til bryggen og la oss til for å la solen brune vår allerede røde hud. B kastet seg i kajakken og etter mye konsentrasjon og balansemestring kom C seg ut på sjøen også. Endelig så vi hva pilates er godt for. Jeg var helt fullstendig overbevist om at en viss C kom til å havne på sjøen, men hun klarte seg utmerket. Selv var jeg godt i gang med å snyte ut all væske jeg hadde i kroppen, og under den oppfatning av at jeg for hvert nys slet mer og mer på hva det nå enn er som gjør at øyeeplene faktisk holder seg på plass. At ikke de trillet avgårde og poppet på sjøen er et mysterium.


Svanene prøvde lenge og vel å gjøre som storken... haha.. nei, hva heter det? Ehm... De der med lange ben, som løper så fort... hmm.. *tenke tenke* B, hvor er du når jeg trenger deg? Okei.. hvilke fugler har vi.. gjess, spurv, meis, dumpapp, høne, måke, åååårh.. STRUTS!!!! JA! Svanene prøvde å gjøre som stutsen!!! Skjønner? Er ikke mange hjerneceller i aktivitet her. Nå er poenget borte. Stikke hodet i sanden, liksom.. men det er himla langt ned når man må svømme gjennom sjøen først, liksom.. jadda.. gir meg der, jeg.


Flinke damer som vi er hadde vi planlagt å gå tur, men i stedet for å gå tur vinket jeg farvel til de andre og fant seng og sovepose. Tur hadde sikkert vært fint, men svimmel og snytende som jeg var fant jeg ut at sengen fristet mer og satte derfor kursen mot det som skulle bli oppholdsstedet mitt for resten av helgen.

N er i gang med å lage grillspyd etter tur. Jeg klarte å lirke meg ut av posen og ta noen bilder og gjøre min plikt med pådekking av bord. Det var SÅ deilig med litt smak på maten igjen. Herlig med sunn mat, som er lett å lage og som faktisk smaker godt.

Varmt? Ja! Fryser jeg likevel? Ja! Hvor har halsen blitt av? Vet ikke. Det ser ut som om hodet er stappet ned i resten av kroppen. Bildet er faktisk ikke manipulert engang. Jeg tror hun som skal sy bunaden min hadde rett når hun sa jeg ikke akkurat hadde noen svanehals.

Her er jeg stilig iført min bolig for helgen. Herlig.

Sekken var plutselig klar for avreise, ergo måtte jeg være klar for avreise også. Det var bare å manne seg opp til båttur og noen timer i bil før jeg atter kunne finne sengen. Tross forkjølelse og tett hode var det en koselig hyttetur for min del. Veldig koselige jenter å reise med.


Har man ikke plass til alt i sekken pakker man like gjerne bare utenpå sekken.






Dagen i dag har vært fryktelig travel for min del. Man må jo stå opp så himla ofte for å spise alle de seks måltidene for dagen. Legen mente det var lurt å slappe av i dag, og så se an formen fremover. Mens svetten rant nedover ryggen fikk jeg i meg frokost, lunsj og middag og har fått mange trøstende kommentarer fra mine medtrimmere. Nå er det bare å hente siste måltid, helle i seg Cosylan og håpe på bedre tider. Det begynner så smått å letne allerede.

Kjære mor! Jeg gidder ikke skrive opp all maten for helgen. Det har vært grilling og pizza og diverse. ;) Godt alt sammen. SMASK!

Frk. Asphaug er herved tilbake på moen etter å ha tilbrakt helgen syk i Kragerø. Frk. Asphaug avstår i dag fra å blogge så meget pga. tretthet, men lover å komme sterkere tilbake på et noe usikkert tidspunkt i løpet av morgendagen. Hun kan også friste med et bilde eller to. Nå vil frk. Asphaug få ønske Dem god natt, og lykke til med den kommende uken.

JUHUUUU! Ball, ball, ball! "Hopp rundt den ene veien, hopp rundt den andre veien, og en gang til, og ut med armene og ut med beina og hold balansen og ... og så svinger du med hoftene og reiser deg med ene kneet oppe på høyre side og kaste deg over ballen til venstre side og... " "hihihihiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii uæææææ!" Plutselig lå jeg oppå Kj ved siden av meg. Heh... fort gjort. Fyttegrisen for en slitsom time, men så utrolig gøy. Baller er bra!

Turen i skogen i dag ble en rask søndagstur for min del, tappet for energi ble det ikke akkurat noen toppfart. Jeg tror jeg brukte mer energi på å irritere meg over og vifte som en luni etter myggen enn jeg brukte på å gå. Du vet at når myggen får tid til å sette seg så er det på tide å få opp farten. Jeg valgte gul løype igjen og tuslet alene med myggen og syntes det var rart at jeg ikke kunne skimte noen andre i horisonten, men de andre hadde visst valgt en annen løype. Jaja, jeg gikk da der med "ooooooooptimiiiiiiist, jeg vet det går braaaa til siiiiist" på øret og mimret tilbake til utallige jobbfester mens jeg veivet med stavene etter de der hersens flygende grå blodsugerne. Knurr.

Her har du meg igjen, vettu. Jada, har tatt bildet selv. Ovenfra funker best for da ser du ikke alle dobbelhakene, de er ikke så flatterende. Poenget er egentlig det som er i bakgrunnen, nemlig der jeg holder til for tiden. Hotellet er ikke nydelig, men det funker, og for tiden kalles det "hjem". To måneder og tre dager igjen, men hvem teller?

Grillings ved elven var en veldig god idé. :) Noen frivillige og veldig flinke (og det så ut som om de var veldig varme også) sjeler grillet grillspyd til gjengen og hadde ordnet det til så vi bare kunne komme spradende for å hive i oss middagen. Det var veldig, veldig bra med herlig vær og herlige folk, dans på bryggen og DJ nekropedo T fikset musikk. Herlig dag. :)

B er forresten begynt å bli god i biljard... sånn delvis... jeg må øve..

Kjære mor! Du har jo lest over hva middagen var, jo... ;) Grillspyd med kylling, paprika og squash, med salat til. Og til dessert en flott, liten brownie.

Intervalltrening er fint, vettu. Å løpe rundt og rundt, samme runde, som tullinger i skogen, er fint! Har jeg fotalt om pesing? Ja, det har jeg, og ja, det ble pesing denne gangen også. "FÅ OPP PULSEN! KOM IGJEN! DU KLARER EN RUNDE TIL! " Hallo? Ser du ikke at jeg holder på å dø her? Hjertet holdt på å dunke seg ut av bryskassen og stikke med halen mellom beina inn til dypet av skogen for å aldri komme ut igjen. Jeg skal love deg at pulsen var høy, pesingen ekstrem, og stjernene foran øynene danset avgårde. Med en liten 4 minutters aktiv pause hadde hjernen fått ny peptalk og kroppen var klar for nye 4 minutter med tortur, og slik holdt vi på om igjen og om igjen helt til klokken heldigvis hadde tikket lenge nok og vi kunne trave inn til moen igjen. T og jeg klarte jo selvsagt ikke la være å kappe litt inn igjen til moen så fort vi hadde fått pusten igjen, det endte med spurtløping, men vi kom inn samtidig, begge like slitne. :)
Ellers har dagen bydd på styrketrening og pilates, ergo er kroppen relativt sliten i skrivende stund. Kroppen ligger for øyeblikket på sengen og har hodet bare noen cm over madrassen for å se om rettskrivingen er sånn noenlunde. Kroppen bryr seg egentlig ikke så mye, merker jeg.

Åja.. Hurraaaaaaaaaa for A som har bursdag i dag. Og I, og R, og Ø. Populær dag å bli født på, skjønner jeg.

N og jeg kapitulerte i solstolene etter middag, og DJ T i nabosuiten joinet oss. Stakkars, snille DJ T fikk det uheldige kallenavnet "nekropedo" da undertegnede tydeligvis ikke klarte å komme på det ordet som egentlig skulle vært kallenavnet. Han tok det med fatning og sa han skulle fortelle sin kone om det nye kallenavnet... Tipper hun kommer til å like det. Jeg ble etterhvert noe rastløs i sjelen og prøvde å dra DJ T ut av stolen, kaste gress på ham, kile ham med en liten kvist, putte fingeren i øret osv, men den mannen er usedvanlig balansert og lot seg ikke irritere. Det foruroliggende var at han lovet hevn, MED RENTER. Heh, jeg tror jeg ligger litt svett an siden jeg allerede har helt kaldt vann nedover ryggen på ham, og bøllet med kaffen hans. Er jeg barnslig, sier du? Eh, ja, men noe må man jo finne på, og det ser ut til å gå ut over samme offer hver gang, med ujevne unntak.

Kjære mor! Dagens middag var lasagne, med salat og brød til.

Mandag igjen. Ingen nåde. Jeg tenkte jeg skulle ta det rolig i dag siden gårsdagens tur tok knekken på leggene mine. Jeg klarer knapt gå ned noen som helst form for trapp, og tenkte derfor at jeg skulle gå en tur i rolig tempo på mandagens faste stavgangstur. Gruppe en ble ropt opp navn for navn, og de begynte å gå, så var det min gruppe og da mitt navn ble ropt opp la jeg i vei. Jeg tenkte jeg bare skulle komme meg forbi gruppe en, og satte opp farten, men da var det liksom gjort, da var det jo bare å fortsette. Med musikk på ørene prøvde jeg å spinne ut fra farmen og satte kursen mot skogen, pinadø ble det jogging også. Det ble nær døden - opplevelse gang på gang i dag også. Gå litt, jogge litt, gå litt, jogge litt, tro man skal svime av, jogge litt til, ble forbigått, jogge litt for å ta igjen de som gikk forbi, og slik fortsatte det. Jeg holdt på å stikke ned T med stavene mine, jeg mener han bare gikk inn i dem, selvsagt. Instruktørene kom forbi da jeg peste på det verste, jeg synes jeg kunne skimte litt bekymring i øynene, men de lot meg da fortsette. Da jeg klarte gul løype, som er 6,7 km eller noe, på en time var jeg veldig fornøyd. Det har jeg ikke klart før. Dagens siste time, som var spinning, ble gjennomført med bare litt ekstrainnsats, den vanlige iveren var nok forsvunnet i utslitthet. Jeg trakket til jeg trodde jeg skulle dette av sykkelen, men klarte ikke gjennomføre slik jeg pleier. Jeg ga det jeg hadde, så det får være godt nok. :) Jeg fikk tørket opp svetten fra gulvet og vraltet meg ned trappen og mot den velsignede dusjen. Dusj er en fin ting.
N hadde et plutselig behov for å dra hjem til Oslo en tur, så jeg satt på. Herlig med grillings og bare velstand på altanen. Spinnvill kom og hentet meg, og så satt vi på balkongen min og ruget og bare pratet bullshit i noen timer før jeg måtte innse at det bare var å komme seg tilbake til farms. Klar for sengen. For trøtt til å skrive noe artig.

Kjære mor! Dagens middag var marinert og grillet kyllingfilet med potetsalat a la N og salat. Mellommåltid: ananas og jordbær... mmmmmm

KONGENS UTSIKT, HERE WE COME! Jeg startet friskt og tidig og klarte meg vel en meter eller to før jeg holdt på å dø av åndenød. Det var bare å kapitulere ned til et roligere tempo sporenstreks og sige oppover "fjellsiden" sakte men sikkert, og ta noen bilder underveis. Samme turen ble unnagjort for to uker siden, denne gangen gikk det fem minutter raskere. Fremskritt! :) Jeg føler kondisen er på det samme utrolig dårlige nivået hele tiden, men antagelig er det en ørliten bedring, da. Veien opp er oppover, av en eller annen merkelig grunn. Bakken føles endeløs, og når du aner bakketoppen i det fjerne og du egentlig aller mest føler for å gå ned på alle fire og krype deg over kanten oppdager du at ja, jøss, det var ikke slutten på bakken, den fortsetter jaggu enda lenger. Lykke! Da er det bare å bite tenna sammen, evt. kan du jo bite litt på stavene du antagelig har med deg, og fortsette peseturen. Pesingen min når stadig nye høyder. I begynnelsen var jeg redd andre skulle høre at jeg var andpusten. Det er jeg enda, men har funnet ut at jeg må jo puste for å unngå den sikre død, så da får det hele bare høres helt sinnsykt ut. Jeg er sikker på at det går rykter om meg og pesingen blandt alle troll og huldre som bor der. Vi nådde toppen i dag også. Det er en nydelig utsikt der oppe, og et ypperlig sted for å nyte et lite mellommåltid, og plutselig har man glemt at veien opp var ren tortur og snakker om at "gosjameg, for en koselig tur dette har vært". Hva skjer med hukommelsen? I dag var det C, N, venninnen til N og jeg som travet opp og ned denne steinete vei. På vei ned snublet jeg flere ganger. Tegn på at jeg var sliten, sier du? Næh, jeg blir jo aldri sliten. Siste snublings førte til et håndleddvrikk, men det avverget nok noe som kunne ført til en seriøs trynings i steinene. Ser for meg at det ikke hadde vært veldig behagelig. På toppen var det en gammel mann som sa han måtte fremdeles bort og se på de flotte damene, men han glemte hvorfor han ville se på dem... Ekke lett å bli gammal... ;) Nå skal denne gamle røyen sove litt. Snart venter ny uke og nye muligheter. Ja, den er allerede planlagt og skrevet ned. Her er det struktur, må vite.
KLEM

Kjære mor! Dagens middag var oksestek (meget tørr), varm tomat (fysj) og poteter (jummy) men sjysaus, og store mengder selvpåført salt og pepper, og div annet krydder.

Nedover finner du en del bilder fra turen. Enjoy. :)

I går var jeg litt for sliten til at jeg gadd å skrive så veldig mye, synes i grunnen at gårsdagens innlegg dekket det ganske bra. ;) Vi hadde tre treningsøkter i går; pilates, styrke og stavgang. Jeg var i grunnen fornøyd med det og følte ikke noe behov for å tvinge den dvaske kroppen min til å gjøre flere ubehagelige ting som "frivillig" trening på kveldstid. I stedet ble jeg med N og C på senteret og gikk rundt som en zoombie og klarte å kjøpe meg en hvit "boxer" som visstnok skal være fabelaktig å ha på når man har sånne "gnisse - gnisse - lår". Jeg har ikke testet om den er fabelaktig enda da været har funnet ut at det er fabelaktig med vind og regn, og seriøst få plussgrader. Fabelaktig! Været i går var forøvrig kliss likt været i den usannsylig gode filmen vi så. Det vil si, de andre så denne FABELAKIGE filmen, jeg så bare halve før jeg kapitulerte og fant ut at den var dørgende kjedelig. Den endte visst med noen fabelaktige zoombiekanibalbarn, med rød lebestift, fra Burma som drepte et ektepar som letet etter sin savnede tsunamisønn. Need I say more? Fabelaktig! Kan anbefales på det varmeste!

I dag var det bare å tvinge seg ut av den lille søvnen som valgte å komme min vei, og slentre i retning matsalen. N prøvde forgjeves å gå gjennom den planlagte turen på kartet, men nådde ikke gjennom da min fokus overhodet ikke eksisterte. N, C, Be og jeg la ut på en rute som ikke var den vi opprinnelig hadde tenkt oss på, men hva gjør vel det? Vi gikk og gikk til vi ikke helt visste hvor vi var. Vi klødde oss i hodet og lurte på hva vi skulle gjøre da det kom noen karer syklende i vår retning. N: " Hej, vi hadd tenkt oss te Løvlia. Kor e vi no?" Sykkelmann: "Dette er Løvlia. Dere er fremme." Vi: "FNIIIIIIIS! Eh.. vi er nybegynnere, altså." Deretter snudde vi og gikk tilbake gjennom regn, vind, sol og mer vind. Fabelaktig! En aldeles nydelig tur i søndagsturtempo med masse plapring og mange sauer langs veien.

I kveld ble det en mye bedre film sammen med ukens utskeielse og BRUS. Systemet mitt har fått fullstendig sjokk, kullsyre merkes, for å si det sånn. ;)

Kjære mor! Dagens middag var kalkunkebab.

Kjempesliten!

Fine dagen. :)

Det hele startet med en tur til Vesleflåtan som alle her skulle være med på å gå. Det var grisefint vær og en glad gjeng som marsjerte avgårde. Når rytmen satt i beina hadde vi ikke engang tid til å stoppe for å spise mellommåltid, det ble derimot inhalert mens vi gikk. Å spise eple mens man går og er andpusten er neimen ikke enkelt, men alt går hvis man bare vil. Puste, tygge, pese, tygge, åndenød, tygge, kreperingsklar, kaste eplet og gå videre. Da vi kom frem til den utvalgte destinasjonen ved demningen var det tørre skiver til lunsj og noen modige sjeler (bl.a. B) tok seg et forfriskende bad. Jeg fikk god og avkjølende klem. :) Noen av oss bestemte oss for å ikke snu og gå tilbake samme vei, slik de andre gjorde, men valgte heller å fortsette på en lengre rute slik at vi gikk rundt vannet, ca 15 km tilsammen. Her var det NOE mer stigning enn det hadde vært ellers på turen, og en allerede sliten Anne ble enda mer sliten, enda mer andpusten, og enda mer solbrent. Her ble det smurt på solkrem i fart, og jeg tror det var hakket før det hadde blitt tissepause i fart også hvis ikke noen hadde bedt om en liten stopp for å hente frem drikke fra sekken. Til slutt kunne vi se ryggen på den andre gruppen som hadde valgt en kortere rute, og da ble det plutselig satt inn et helt nytt gir, og en helt ny motivasjon kom snikende. :) Herlig. Det endte med et iiiiiiiiiskaldt bad før vi dro tilbake til farmen. Fyttegrisen, det var kaldt, men så verdt det. Uten noe sted å gjemme seg måtte man bare be de gjenværende gutta om å snu seg bort mens man stod med rumpen bar og prøvde å få på seg badetøyet.

Flotte, flotte S og hennes medsammensvorne holdt konsert for oss i gymsalen i kveld. Vi staset oss opp som best vi kunne. Når man som regel går med treningstøy er litt sminke i ny og ne veldig verdifullt. Med lånt smykke, sjal og solbriller var jeg klar for en konsert som skulle vise seg å være helt fantastisk. Uten noe annet enn elpiano og vakre stemmer bergtok de oss fra første stund. Det var morsomt, fint og veldig rørende. Jeg satt med tårer i øynene og gåsehud på armene. Nydelig var det. :)

Kjære mor! Dagens middag var pasta penne med oksekjøtt.