Mars allerede... jeg som ikke syntes det var så lenge siden forrige innlegg. Merkelig at tiden bare flyr fra meg til stadighet. Har lastet opp en masse med bilder til nytt innlegg, men jeg er litt for trøtt til å begynne å skrive noen historie til hvert av dem, så jeg får la dette bli innledningen til et kommende innlegg. :) (så får jeg litt press på meg til å skrive et nytt et. )

I januar var jeg på nyttårsfest med nyejobben. Noen i arrangementskomiteen hadde fått med seg at jeg hadde blitt kalt inn for å holde herrenes tale på gamlejobbens julebord, så de var fort ute for å sikre seg samme taler. Taleren takket ja til jobben, og tenkte ikke over at det ville være store forskjeller på talene. Talen til Ullevåls herrer var jo foran en haug med gode, gamle venner, og det var ingen fare på ferde. Talen på nye jobben ville være foran ca. 200 nye mennesker hvor jeg knapt nok hadde klart å lære meg navnene på +/- tyve av dem... (underdrivelse). Jeg ville altså ikke kunne lire av meg samme teksten. En skulle tro at det var her panikken skulle komme krypende, men neiiiiida. Jeg forholdt meg rolig, og begynte ikke å tenke på lage ny tekst før helgen før den store kvelden. Da satte jeg meg ned og vridde hjernen frem og tilbake for å komme på noe artig. Dette grusomme hjernetrimsscenarioet holdt på i sikkert hele fem minutter før jeg kastet inn håndklet og fant ut at det kom ikke til å skje den helgen. Hverdager går grusomt fort, og før jeg visste ordet av det var dagen der. Lørdag 14.01.12. Kl 14:00 ca satte jeg meg ned og begynte på talen. Jeg skrev to. Talene tok jeg med meg på vorspiel hvor jeg leste dem høyt for de tre andre, og fikk grei beskjed om å ha med begge talene. Den som ble sittende og svette på vorspiel og skrive om hele talen var meg. En skål, skriveskriveskrive, en skål, skriveskriveskrive.. TAXIIIIEN ER HEEEER!!! *svett*

Vel, viseverten aset opp gjengen, og skrøt meg opp i skyene med noe som må være et oppkom av løgner om hvor bra taler jeg var. Han har da aldri hørt meg holde tale før, så jeg satt og flirte for meg selv før det var på tide å ta beina fatt den laaaaaaange veien opp til scenen. Det føltes som en mil, men folk klappet meg frem, og plutselig stod jeg foran mikrofonen og speidet utover det som for meg så ut som et folkehav der og da. Jeg hadde tatt med meg et glass med vin siden jeg skulle avslutte talen med en skål, og som ut fra intet dukket det opp et høyt glassbord foran meg slik at jeg galant kunne plassere glasset der. Alt hva disse usynlige i kulissene finner på. :)

Med forventningsfulle øyne rettet mot meg, og sikkert mange håp om at talen skulle gjøres unna fort og uten noe videre dikkedering satte jeg i gang. Talen lød som følger;

Først vil jeg få takke for den ære som det er
å få hylle hver en herre som er på festen her.
Noen menn er store, noen ganske små,
de drar ut på lange ferder, kjemper kriger om de må..
Ja.. altså... ikke datanerdene... eller.. de kjemper kriger,
men via spill, eller i en annen dimensjon...

Først tenkte jeg at å holde herrenes tale skulle gå helt fint,
men plutselig var dagen her, og jeg hadde fremdeles ikke
skrevet talen, og panikken begynte å stramme grepet.
Jeg bestemte meg for å gjøre det menn er så gode på;
late som om jeg er verdensmester, og har fullstendig kontroll,
selv om det er ganske langt fra sannheten.

Jeg begynte å jobbe i Reinertsen for et halvt år siden. Tidligere jobbet
jeg på Ullevål sykehus, og jeg må si det er litt forskjeller på mennene
her og der. De vi finner her er hakket mer maskuline, noe mer nerdete
og mye, mye kjekkere.

Det er en bok som heter "Absolutt umulige menn", og den er ment som
en jungelguide for kvinner som ikke er fornøyd med å sitte hjemme og
spise bamsemums, men heller vil ut på jakt. Forfatteren mener at det
ikke er mindre enn 168 mannstyper vi bør skygge unna. Da kan man
jo lure på hvem som blir igjen. I trygg forvissing om at ingen her i kveld
vil føle seg truffet skal jeg her komme med noen eksempler på umulige menn.
Vi har de som spiser hurtigmat hver dag - og elsker det. Vi har de som elsker
Strømsgodset over alt annet. De som ler av sine egne vitser. Videre vil jeg nevne
menn som overhodet ikke kan danse, menn som går med kondom i
lommeboken og menn som bor hjemme hos mor etter fylte 20 år. Vi må ikke
glemme de osm bare lytter når det er ulyder i motoren, menn som skryter av alt de gjør
og de som bare leser sportssidene i avisene. Jeg håper ingen kjente seg igjen...

Å få sms fra en mann er ikke alltid like spennende. Den typiske tekstmeldingen
inneholder som regel ingen utbroderinger, ingen lange avhandlinger, ingen smilefjes,
men ofte bare de givende ordene ja, nei eller ok. Når det gjelder telefonen er det vel
kvinner som har rykte på seg for så smått å være litt pratsomme. Et sitat om menn sier at
"en optimist er en mann som tror at en kvinne har avsluttet telefonsamtalen når hun
har sagt hadet".

Noen menn kan flørte, sjarmere oss i senk.
Hvisker søte ord i øret, og sitter sammen på en benk,
Noen er litt drastiske, vil legge deg i lenk,
blåser i frimerker, og gir stumpen din litt "spænk".

Vi vet at menn i Reinertsen visst skal være de beste.
Jeg vet ikke til hva, men jeg går ut ifra at det gjelder det meste.
Det er bare å si ifra om det er noen som vil la seg teste,
men nå er jeg nysgjerrig på å se om dere kan feste.

Kjære herrer! Dere er faktisk noe de fleste kvinner ikke kunne
tenke seg å leve uten. Dere er det vi jenter drømmer om fra vi er små,
og gjennom hele livet er dere med på å fylle livene våre med både lykke,
glede og frustrasjoner. Når dere sårer oss sier vi ofte at vi aldri skal ha noe
mer med dere å gjøre, men det går som regel fort over. De gode stundene
vi ofte har sammen med dere er verdt alle frustrasjonene.

Til slutt vil jeg ta med noen sitater om menn som jeg fant på nettet.
"Menn beundrer gjerne dyktige kvinner - bare de ikke jobber i samme bransje. "
Jeg velger å tro at dette ikke egentlig er sant.
"Pent brukte menn vokser ikke på trær. "
Det er jeg faktisk veldig glad for, for jeg er ikke så glad i å klatre.
"Stol aldri på menn med testikler..."
Denne er jeg faktisk litt usikker på hvordan jeg skal kommentere...
Det siste sitatet jeg tar med er dette:
"Det er med menn som med vin; alderen gjør de dårlige sure og de gode bedre."
Så alle damer, og menn som vil hylle andre menn; ta deres glass med god vin,
reis dere opp og skål for alle de gode mennene.
SKÅL!