Ny dag, nye muligheter. Søndag, faktisk. Søndag vil si ingen timeplan her på dette bruket, så da er det bare opp til oss selv hva vi skal finne på. Det er jo enkelt å bare sitte på rommet og kokelure i sin egen ensomhet, men det er vel strengt tatt den type ting man skal prøve å unngå når man er på camp. Opp og ut! Bildet under viser en ung og fager møy som spiller badmington til krampen kommer krypende og man kaster racketen i stedet for "fluen" over til motspiller.


Her under ser vi tre andre fagre møyer som er ute og går på tur. Her har vi akkurat ankommet toppen av en sinnsykt lang og bratt bakke som varte og rakk, og man trodde man skulle bare fortsette opp bakken og inn i evigheten. Den bygen som kan skues i det fjerne på bildet kom vår vei, og ga oss en "herlig" dusj da vi var på vei ned igjen bakken med de alt for løse stenene. Vel nede var beina blitt til gelé, og panikken for å ikke rekke lunsjen hadde strammet grepet om oss alle, så det var bare å droppe å tøye ut, men heller kaste seg i bilen og komme i siste liten inn i matsalen og få tryglet til oss siste rest av lunsjen. Man messer ikke med kantinedamene, for å si det sånn. Ellers nedover her kan du, om du vil, beskue litt andre bilder fra området her. Jeg hadde tenkt å skrive noe veldig morsomt og intelligent her, men jeg innser at tankene ikke strekker til og at jeg heller velger å kaste (!) inn årene og fortsetter en annen dag. :)

P.S: Kjære mor! Dagens middag var stekt kylling med ratatouille, poteter og en eller annen saus. Bare hyggelig. :)