Hvilken deilig dag. :) Her ser vi N og B's ekstremt solbrune legger se dagens lys i en herlig stund utenfor N's suite. Akkurat nå (faktisk) viser B meg fine måter å strekke ut ryggen på. Fine og fine. Hun ligger på gulvet og sniffer på skoene mine, mens jeg prøver å etterligne henne. Hun kan sine saker.

Med dagens styrke basis intro - time har man fått trent rygg og mage, lår og det det måtte være. Jeg tror at til og med fingertuppene fikk trent seg i dag. Nå er ikke yndlingshobbyen min å ta pushup's, situp's, knebøy, utfall, planken osv. men det føles jo veldig greit å kjenne at kroppen har gjort ting den har godt av. Instruktører er utspekulerte mennesker som får deg til å gi ALT mens de teller ned. "Tiiii, niiii, ååååtte"... og det tar lenger og lenger tid for hver gang de sier det nye og etterlengtede tallet, og så komme de til slutt til "eeeeeen", men da tar saken en ny vending for da kommer; "OG HOOOOOOLD"!!! Og hold? Nei, jeg vil ikke holde. Jeg vil SLAPPE AAAAAAAV, men det kan jeg ikke si, så jeg holder, jeg. Til slutt klarer jeg ikke holde mer, for da har kroppen sluttet å fungere og man innser at timen begynner å virke uendelig lang.

Gruppen min har i dag vært på ny stavgangtur i skogen. Jeg kom av en eller annen grunn først ut fra "gårdsplassen" og skjønte at jeg enten måtte la noen andre ta over ledelsen eller rett og slett bare føre skuten inn i skogen selv. Jeg førte skuten. Jeg gikk som jeg nesten aldri har gått før. Flere ganger snublet jeg nesten i mine egne staver, jeg pustet høyt og intenst, og var hellig overbevist om at gruppen syntes jeg gikk grusomt sakte. Det er kanskje ille når jeg puster så høyt at jeg ikke engang hører resten av gruppen. Det viste seg at gruppen ikke var hakk i hæl, for bak meg var bare gode, gamle vossedama. Hun går som en kule, så jeg var i grunnen fornøyd med at hun ikke hadde fosset forbi meg allerede. Jeg fortsatte å gå som om hun var ute etter å ete meg, helt sikker på at jeg absolutt ikke kom til å klare å holde tempoet spesielt lenge, men det var jo bare å prøve. Til slutt kom gode, gamle T og passerte meg, den sniken. Ikke lenge etter hadde jeg R pesende i nakken også. Snøft! Gutta galloperte forbi meg, jeg mistet takten og farten helt på slutten, og da kom vossedama også. Jeg ble fjerde"mann" inn, ett minutt bak de andre. Skal ikke klage på det, men neste gang skal jeg gi dem litt mer konkurranse. De andre på gruppen kom seg i mål, de også. Flotte folk og en finfin tur. :) Svett og god, og med en fin kondisjonsøkt på ryggen var det bare å sitte i solen og nyte fineværet og prate om hvem som hadde gjort hva hvor på turen før man satte snuten mot dusjen.

Under ser du meg i et forsøk på å holde meg alvorlig mens B tar bilde. Jeg ser ut som om solstrålene har påført meg en svært alvorlig sykdom, eller noe.. alvorlig er jeg i hvert fall. Under det igjen kan N beskues, dronninga som fikk det fabelaktige rommet. :) Hun er forresten en fabelaktig dame også. :)

Kjære mor! Dagens middag var oksestek med ovnsbakte poteter, aspargesbønner og tomat, med sjysaus. :)