Foran Ekebergresteuranten står denne damen og hilser oss så fredfullt og verdig velkommen. Hun ble "stjålet" med hjem med kameraet, og har blitt en liten favoritt her i heimen til tross for at enkelte onde tunger er uenige i mitt syn på bildet.

Det nærmer seg avreise med stormskritt, men panikken ser ut til å utebli. Planleggingen ser også ut til å utebli. Hadde vært greit om i hvert fall planleggingsfronten kunne rykke inn snart, så ikke alt blir kastet i kofferten i siste liten. Man er da et menneske av ro og orden... hvis man ser bort ifra 90% av min tid.

Når man på kort varsel får beskjed om at de neste 3 1/2 mnder skal tilbringes i nærmest konstant aktivitet innser man at det må kjøpes inn en del treningstøy da slikt ikke eksisterer i overflod her i huset. Gleder meg til å stå foran en stakkars selger i en stakkars sportsbutikk og forlange både det ene og det andre, men jeg kjenner svetten piple nedover ryggen pga ubehaget jeg til stadighet kjenner når jeg er i slike situasjoner. Skal tvinge meg til det i morgen. Jeej.